Amalgam – hva nå?
Amalgam er kommet for å bli borte. Men det kommer til å ta lang tid ennå. Selv nyutdannede tannleger vil komme til å møte amalgam gjennom store deler av, eller hele, yrkeskarrieren. Hvilke aspekter har det, og hva gjør man nå i lys av pasient- og yrkesmessige reaksjoner?
Professor Nils Roar Gjerdet er en av våre fremste eksperter på odontologiske materialer. Sammen med arbeidsmedisinerne Bjørn Hilt og Bente Moen vil han gi et kurs for tannleger om hva man vet om ettervirkningene av amalgam, og om det man vet om hvordan man kommer til å håndtere amalgam i tiden fremover. Vi går inn i en oppryddingsfase.
– Hva kommer dette kurset til å handle om?
– Dette blir et amalgamkritisk kurs, vil kanskje noen si. Nå skal vi ta for oss ettervirkningene av en nesten hundre år gammel amalgamtradisjon. Det pågår studier og undersøkelser av dette nå, og det vil kanskje være noen nye resultater å presentere i januar. Både fra befolkningsundersøkelser og studier av tannhelsepersonell.
Siden det er to arbeidsmedisinere med, som har konsentrert seg om tannhelsepersonell og mulige skadevirkninger av amalgambruk, er det naturlig at dette vil få mye oppmerksomhet.
– Tannhelsepersonell er blant dem som har vært mest utsatt for kvikksølv, og man kan si at de har vært og er dobbelteksponert, siden de både har amalgamfyllinger selv og har arbeidet med materialet. Dessuten vil alle tannleger møte det i hverdagen i mange år fremover. Og tannlegene vil fortsatt måtte forholde seg til dette materialet, i forbindelse med fjerning av amalgam, for å legge andre fyllinger i stedet.
– Vil du si noe om erstatningsmaterialer?
– Ja, jeg vil si litt om andre fyllingsmaterialer. De norske retningslinjene anbefaler at det brukes andre materialer enn amalgam. Det har vært sagt og skrevet mye om pasientreaksjoner de siste femten årene, men vi kommer nok ikke til å gå inn i hele den diskusjonen, selv om det nok blir noe overlapp. Debatten stilnet også for en tid siden, inntil de yrkeshygieniske problemstillingene kom for fullt i forbindelse med to dokumentarprogrammer produsert av NRK. De to Brennpunktprogrammene er behørig prisbelønt, og må sies å være noe av det mest suksessfulle som er laget på dokumentarsiden. De er sendt både i Danmark, Sverige og USA. Kanskje flere steder også. For mange har dette vært innfallsporten til å høre om amalgam.
– Amalgam er fortsatt i bruk i store deler av verden. Vil dette bli tatt opp som et tema i kurset?
–Det vil sikkert bli nevnt. I den grad man legger fyllinger i den tredje verden, er det amalgam det er snakk om. Så man kan kanskje si at amalgam er blitt et klassemateriale, avslutter Nils Roar Gjerdet, som for tiden har forskningspermisjon fra Universitetet i Bergen. Vi traff ham på NIOM. Der forsker han på odontologiske og medisinske materialer. Odontologi har stor overføringsverdi til vanlig medisin, og medisinerne har faktisk ikke noe materialforskningsinstitutt tilsvarende NIOM, forteller Gjerdet.
407 00 07
Amalgam – quo va`dis?
Kursgivere
Professor Nils Roar Gjerdet, Odontologiske Biomaterialer, UiB
Professor Bente Moen, Seksjon for Arbeidsmedisin, UiB
Overlege/professor II Bjørn Hilt, Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, NTNU
Kursinnhold
Amalgam har i mer enn 180 år vist seg å være klinisk hensiktsmessig i odontologisk praksis. Det har vært mange diskusjoner om pasientenes helserisiko, om personalets risiko ved håndtering av materialet, om de forskjellige tiltak som er nødvendig i klinikken for å opprettholde en god kvikksølvhygiene samt om miljøhensynene. Kurset vil forsøke å belyse spørsmålet: Hvor står vi og hvor går vi når det gjelder amalgam?
Kursplan
Bruk av amalgam i odontologisk praksis med Nils Roar Gjerdet
Kvikksølv og kognitive effekter med Bjørn Hilt
Mulige reproduksjonsskader av metallisk kvikksølv med Bente Moen
Målgruppe
Tannleger
Tid
Tirsdag 9. januar 2007, kl. 0900 – 1600
Sted
Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Youngs g. 11, Oslo
Antall timer (ekskl. 1 time lunsj)
6 timer
Kursavgift
Kr 1900 inklusiv lunsj og pausekaffe
OBS! Ved påmelding etter fristen vil kursavgiften øke med kr 400
Påmeldingsfrist
1. desember 2006