Når foresatte spør

Tannhelsesekretærene er ofte de som får spørsmål fra foresatte som lurer på om barnet deres skal ha regulering. Det er ikke alltid like lett å svare. Men Erik Engesæter, kjeveortoped i Telemark, kan kanskje hjelpe?

Kurset heter tannregulering, hvorfor, når og hvordan? og er beregnet på tannhelsesekretærer, som føler de trenger mer informasjon for å møte foresatte som stiller spørsmål om ulike forhold rundt kjeveortopedi. Noen ting vil det bli lettere å svare på etter kurset, og andre ting får man en bedre begrunnelse for ikke å kunne svare på. Erik Engesæter er styremedlem i Norsk Kjeveortopedisk Forening. Han er oppdatert på det meste som er nytt innen utstyr og trender, og deltar i alle kurs som gis i Norge, og noen i Europa og USA. Kjeveortopedi er forresten den eldste odontologiske spesialiteten, både i Norge og internasjonalt.

– Hvordan har du tenkt å gripe dette an?

– Jeg kommer først til å si litt om kjevens vekst og utvikling, og om normalbegrepet og bittfeil eller bittavvik. Dette blir nokså generelt, men jeg vil gi en innføring i det viktigste. Et av hovedbudskapene er at vi gjerne vil se pasienten. Noen bittfeil medfører tvangsføringer og styrer kjevens utvikling. I vekslingstannsettet kan disse feilene gi skjevheter som følger pasienten. Derfor er det viktig at kjeveortopedene får se pasientene for å gjøre en vurdering. Dette er også for å imøtekomme foresatte og pasienter som er fulle av ubesvarte spørsmål etter besøk hos tannpleier eller tannlege.

Et spørsmål er når man skal starte med kjeveortopedi. Her er det litt ulike strategier, som varierer fra kjeveortoped til kjeveortoped.

– Hva er din strategi?

– Jeg prøver å finne det mest gunstige eller det optimalte starttidspunktet for pasienten, og klinikken. Det er viktig å ikke måtte behandle pasienten unødig lenge. Av hensyn til alle. Men ikke minst fordi det er stor pågang, og mange som venter på behandling. Her i Bø i Telemark, hvorfra jeg betjener en befolkning på rundt 30 000 innbyggere totalt, tar jeg inn cirka 200 nye pasienter i året. Det synes jeg er nok.

– Hva er det optimale starttidspunktet?

– Det varierer fra individ til individ. Noen starter behandlingen tidlig på grunn av mødrene, som er redde for tannskader, og ikke kan få satt i gang tidlig nok. Dette kaller vi mammaindikasjonen hos oss.

Ellers er det slik at tannsettet må være fullt utviklet, og det kan det være allerede fra 10-årsalder, eller ikke før man er 14. Men et eller annet sted i det intervallet der befinner vi oss. Så det som skjer, er at jeg får pasienten inn til en vurdering, og så setter jeg ham eller henne på parkeringsplassen, som jeg kaller det. Inntil tiden er inne. Til å begynne med kaller jeg dem inn en gang i året, og etter hvert hyppigere, når det nærmer seg. Dette er en fin måte å bli kjent med pasienten på, og gjøre dem vant til tanken på det som skal skje videre. Dette pleier jeg å omtale som at vi må først bli venner.

– Er det noen som gleder seg til behandlingen skal begynne?

– Det forekommer kanskje oftere enn en skulle tro. For de som blir klar over sitt eget behov begynner også ofte å glede seg. En kjeveortoped bør være en god pedagog, og vi burde egentlig hatt noe mer om dette temaet som styrker evnen til å behandle barn og unge i utdanningen vår. Det er viktig å kunne kommunisere med ungdom slik at det skapes tillit. Da er mye gjort. Vi må få pasienten til å være med på laget. Trenden nå er at ungdommen er litt mindre samarbeidsvillig enn før. Folk har mer penger, barn og voksne har det travelt med skole, jobb og i fritiden. Dette medfører større krav, samtidig som vi opplever litt mindre samarbeidsevne. Det setter igjen nye krav til behandlingsmetoder og teknikker.

Her på klinikken har vi en uformell stil og senkede skuldre. Det tror jeg er viktig. Selv er jeg innflytter fra Bergen, og har bare vært her i 25 år, men sekretærene og tannpleieren er fra lokalmiljøet og det er til enorm hjelp. De kjenner alt med infrastruktur, skoler og ulike slektsforhold. Dessuten har de minst dobbelt sett med radar og vet akkurat hvordan de skal behandle barna som kommer og kanskje er litt engstelige.

– Er det noe mer du vil si om selve kurset?

– Ja, mye av det vil ta utgangspunkt i RTV-søknaden. Altså dette skjemaet fra Rikstrygdeverket som alle kommer med. Det får tannhelsesekretærene også mye spørsmål om, vet jeg. Her vil jeg ta for meg det som handler om diagnose og behandlingsplan. Alle punktene i skjemaet vil bli belyst med bilder av kliniske eksempler. Videre skal jeg si litt om takstbruk, trygderefusjon og direkte oppgjør. Men kostnadsoverslag eller priser kan jeg ikke si så mye om, for det er så individuelt.

– Hvem vil du ha på kurs?

– Tannhelsesekretærer. Alle er velkommen. Men jeg vil helst ikke høre mobiltelefoner eller se noe strikketøy. Jeg har undervist en del og det er det verste jeg vet. Ellers er jeg ikke streng og jeg lover et morsomt og uhøytidelig kurs, avslutter Erik Engesæter.