Materiale og metode

I forbindelse med et tannhelseprosjekt rettet mot innvandrerkvinner med småbarn (20), ble det i 1999 trukket et utvalg av tannhelsejournaler for 3-åringer med norsk og med innvandrerbakgrunn på sju offentlige tannklinikker i Oslo, der en stor andel av pasientene hadde innvandrerbakgrunn. Dette var klinikkene Christiesgate, Haugenstua, Haugen, Holmlia, Kolstadgate18, Romsås og Trosterud. Da byrådet behandlet tannhelseplanen for 2001 – 2004, ønsket de at også tannhelsen til 12-åringer med norsk og med innvandrerbakgrunn skulle kartlegges. Tannhelsetjenestens statistikk viser at andelen kariesfrie 3-åringer varierte mellom 96 og 61 % på de offentlige tannklinikkene i Oslo i 2003 (Personlig meddelelse Helge Bakkan). Fem av sju klinikker i utvalget er klinikker som har lavere andel kariesfrie 3-åringer enn 85 %, som var gjennomsnittet blant undersøkte 3-åringer i Oslo i 2003 (21).

Utvalg av journaler for 12- og 18-åringer med norsk og med innvandrerbakgrunn som var innkalt/behandlet i 2001 (født 1989 og 1983) ble trukket systematisk på de samme klinikkene (hver annen eller hver tredje journal i hver av gruppene, alt etter totalt antall pasienter i årskullet på klinikken). Senere ble det trukket tilsvarende utvalg av 3-, 12- og 18-åringer som var innkalt/behandlet i 2004 (født 2001, 1992 og 1986). Tabell 1 gir en oversikt over utvalgene. Utvelgelsen av journaler skjedde etter barnets navn. Journaler for barn med ikke-vestlige for- og etternavn ble satt i gruppen «Barn med innvandrerbakgrunn», og journaler for barn med norske for- og etternavn ble satt i gruppen «Barn med norsk bakgrunn». I tvilstilfeller ble det neste tydelige henholdsvis norske eller ikke-vestlige navn på listen valgt.

Totalt ble fire journaler fra 2001 ekskludert på grunn av feilregistreringer, en journal i 12-årsgruppen og tre i 18-årsgruppen, alle for barn/unge med innvandrerbakgrunn. Sju av journalene i 2004, alle i 18-årsgruppen, ble også ekskludert på grunn av lignende feil. I disse tilfellene ble neste journal på datalisten benyttet. I tre av journalene i utvalget av 3-åringer var det registrert undersøkelse og ferdigbehandling samme dato i 2004, uten at tannstatus var fylt ut. Dette skyldes sannsynligvis en forglemmelse i tilfeller der barnet ikke har hatt behov for behandling, og journalene er derfor beholdt i utvalget.

I 1999 registrerte tannpleierne på de enkelte klinikker data manuelt fra papirjournaler, i 2001 delvis fra papir- og delvis fra datajournaler, mens data fra 2004 ble hentet ut som filer med tannhelsedata direkte fra de elektroniske journalene (Opus 4.6.131). Antallet st/ST, dt/DT, mt/MT og ft/FT (sound, decayed, missing, filled teeth) ble registrert ut fra journalene. Data ble overført til Excel 2002 og statistikkprogrammet SPSS 12.0.1 for videre analyse.

Analysene ble gjort med vanlig multippel regresjonsanalyse. Det ble kjørt tre regresjoner, en for hver aldersgruppe. For hver aldersgruppe var dmft/DMFT den avhengige variabelen. Det ble brukt to uavhengige variabler: 1) det året undersøkelsen ble utført (1999 eller 2001 og 2004) og 2) barnets bakgrunn (norsk eller innvandrerbakgrunn). Det ble i tillegg inkludert et samspillsledd mellom det året da undersøkelsen ble utført og barnets bakgrunn. Fordelen med samspillsleddet er at vi da får en direkte test på om eventuelle endringer i dmft/DMFT over tid varierer ut fra barnets bakgrunn. Som signifikansnivå ble signifikanssannsynlighet (p) < 0,05 valgt. R-kvadrert angis også. Dette er et mål på hvor mye av variasjonen i dmft/DMFT som forklares ved de uavhengige variablene. For en utfyllende beskrivelse av regresjonsteknikken, se (22).

Resultatene fra dmft/DMFT-registreringen er presentert deskriptivt med gjennomsnitt og standardavvik. Resultatene fra regresjonsanalysene presenteres med og uten samspillsledd. Regresjonskoeffisienten tolkes som endringen i den avhengige variabelen (dmft/DMFT) når den uavhengige variabelen endrer verdi, for eksempel fra år 2001 til 2004. T-test ble anvendt for å teste hypotesen at regresjonskoeffisienten (beta) er lik 0.

De avhengige variablene var noe skjevfordelte. Multippel regresjonsanalyse er en robust analysemetode, også for skjevfordelte variabler (22). Men for å teste om resultatene ble påvirket av skjevfordelingen, uførte vi også analyser der de avhengige variablene ble gjort tilnærmet normalfordelte ved at vi foretok en logaritmisk transformasjon av dmft/DMFT. Alle regresjonsanalysene ble derfor også kjørt med en logaritmisk transformasjon av dmft/DMFT. T-verdien for regresjonskoeffisienten (beta) ble bare marginalt endret i disse tilleggsanalysene. Analyseresultatet for tilleggsanalysene kan fås ved henvendelse til forfatterne.

Undersøkelsen er meldt til Datatilsynet i henhold til Lov om behandling av personopplysninger. Ifølge personvernombudet var det ikke nødvendig å søke konsesjon fra Regional komitè for medisinsk forskningsetikk, siden det ut fra datafilen ikke var mulig å identifisere enkeltpersoner.

Resultater

Figur 1 viser andelen kariesfrie 3-, 12- og 18-åringer med norsk og med innvandrerbakgrunn de forskjellige registreringsår. Tabell 2 viser gjennomsnittlig antall dmft/DMFT i utvalgene for de enkelte aldersgruppene, inndelt etter bakgrunn. Tabellen leses vertikalt, og forskjellen mellom barn med norsk og med innvandrerbakgrunn i hver aldersgruppe kan avleses for hvert år. Forskjellene ble testet med regresjonsanalyse.

Resultatene fra regresjonsanalysene uten samspillsledd beskrives først (Tabell 3, kolonne I, III og V). For alle aldersgruppene hadde barn med norsk bakgrunn mindre karies enn barn med innvandrerbakgrunn. For 3-åringer var t-verdien -8,90 (p<0,05), for 12-åringer var t-verdien -4,15 (p<0,05) og for 18-åringer var t-verdien -5,27 (p<0,05).

Forskjellen var størst blant 3- og 18-åringer. I gruppen av 3-åringer hadde barn med norsk bakgrunn 1,16 færre dmf-tenner enn barn med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende forskjell blant 12-åringer var 0,58 DMF- tenner, og blant 18-åringer 1,46 DMF-tenner. I materialet som helhet var det bare for 3-åringer at det over tid hadde vært en nedgang i dmft. I denne aldersgruppen var det en dmft- reduksjon på 0,43 fra 2001 til 2004.

Samspillsleddene (Tabell 3, kolonne II, IV og VI) var statistisk signifikante bare for aldersgruppen 12 år. I denne aldersgruppen økte DMFT for barn med norsk bakgrunn fra 1,4 til 1,8 (Tabell 2). For barn med innvandrerbakgrunn observerte vi en motsatt effekt. Der ble DMFT redusert fra 2,2 til 2,0 fra 2001 til 2004. I alle modellene forklarte de uavhengige variablene bare en relativt liten del av variasjonen i dmft/DMFT.

Diskusjon

Undersøkelsen viser at forskjellen i tannhelse hos barn med norsk og med innvandrerbakgrunn ikke bare finnes hos 3-åringer, men også hos 12- og 18-åringer i Oslo. Men det var bare i 12-årsgruppen at etnisk bakgrunn hadde betydning for utviklingen i DMFT over tid, og utviklingen gikk mot en utjevning. Tolvåringer med norsk bakgrunn hadde mer karies og barn med innvandrerbakgrunn hadde mindre karies i 2004 enn i 2001.

Mors utdanning er vist å ha stor betydning for tannhelsen, både i melketennene og i de permanente tennene (23,24). Svenske undersøkelser viser også at sosioøkonomiske forhold har betydning for kariesforekomsten hos barn og ungdom (12,13). Utvalgene i denne undersøkelsen er trukket på klinikker i sentrale og østlige bydeler i Oslo der en stor andel av pasientene har innvandrerbakgrunn. Forskjellen i tannhelse mellom barn med norsk og med innvandrerbakgrunn er tydelig her. Men det er store variasjoner i inntekt og utdanning i familier med norsk bakgrunn i de forskjellige deler av Oslo. For å få et bedre bilde av forskjeller er det nødvendig med undersøkelser der også sosioøkonomiske data er inkludert.

Det har skjedd endringer i befolkningssammensetning i de aktuelle bydeler i perioden. Dette gjelder både for innvandrerbefolkningen og for etnisk norske. Indre by i Oslo har tradisjonelt mange beboere med innvandrerbakgrunn. Utviklingen de siste år har gått mot en desentralisering av innvandrerbefolkningen, idet mange nå bosetter seg i drabantbyene i stedet (2). Dessuten vil nasjonaliteten til flyktninger og asylsøkere avhenge av hvor i verden konfliktområdene ligger, slik at nasjonssammensetningen i innvandrerbefolkningen også endres over tid. De siste år er det bygd mange nye og dyre leiligheter i indre by. Disse er attraktive for nordmenn som ønsker å leve i et urbant miljø. Andelen beboere med utdanning fra universitet/høyskole har økt mye i indre by (25). En endring i kariesforekomst på grunn av endringer i befolkningsgrunnlaget er vanskelig å skille fra en reell endring i kariesforekomst.

Journalene til undersøkelsen ble valgt ut etter navn som var tydelig ikke-vestlige og tydelig norske, noe som kan ha gitt feil i klassifiseringen. Målefeil av denne typen kan underestimere forskjeller mellom gruppene, men etter vår vurdering har det ikke spilt noen vesentlig rolle i dette tilfellet. Bare barn med tydelig norske og tydelige ikke-vestlige navn ble valgt ut til å være med i undersøkelsen. Hvis ett av for- eller etternavnene kunne skape tvil om barnets bakgrunn, ble ikke den journalen valgt. Vi anser det lite sannsynlig at den lave andelen som kunne bli feilklassifisert vil innvirke vesentlig på resultatene

Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en person med to utenlandsfødte foreldre. Selv om man videre deler innvandrerne inn etter vestlig eller ikke-vestlig bakgrunn, vil gruppene fortsatt være svært heterogene. Sundby og Petersens undersøkelse av tannhelsen hos barn med forskjellig etnisk bakgrunn i København i 2000/2001 viste stor forskjell i tannhelsen hos barn av forskjellig nasjonalitet. Dette gjaldt særlig melketannsettet (10). Den største innvandrergruppen i Oslo har pakistansk bakgrunn (2). Resultatene fra København er derfor spesielt interessante når det gjelder denne gruppen. Små barn med pakistansk bakgrunn hadde mer karies enn barn med dansk bakgrunn, men 15-åringer hadde bedre tannhelse enn 15-åringer med dansk bakgrunn i samme område. Undersøkelser fra Canada og Sverige viser at tannhelseforskjellene er mindre når ungdommer med innvandrerbakgrunn har oppholdt seg lenge i landet (14,17). Det har bodd pakistanere i Oslo i lang tid. Dette kan ha betydning for tannhelsen til de litt større barna.

Flere undersøkelser har vist at så vel småbarn som ungdom med innvandrerbakgrunn spiser og drikker mer søtt enn jevnaldrende med annen bakgrunn (10,17,26). Likevel var andelen kariesfrie 15-åringer lik i de to gruppene både i en svensk og en dansk undersøkelse. Ungdom med innvandrerbakgrunn i Danmark hadde noe høyere gjennomsnittlig DMFT enn de andre. Helseundersøkelsen i Oslo 2000 – 2001 viste at 15 – 16-åringer med ikke-vestlig bakgrunn spiste, men ikke drakk, mer søtt enn resten av gruppen (27). Femtenåringer i 2001 vil være 18 år i 2004, og hører dermed til den aldersgruppen vi har journaldata for. I 2004 hadde 18-åringer med innvandrerbakgrunn 0,9 DMFT mer enn jevnaldrende med norsk bakgrunn.

Det foreliggende materiale ga mulighet til å analysere om det er forskjell i tannhelse, målt i dmft/DMFT, mellom barn og unge med norsk og med innvandrerbakgrunn. Resultatene viste at tannhelsen var dårligere både hos 3-, 12- og 18-åringer med innvandrerbakgrunn enn hos jevnaldrende med norsk bakgrunn. Når det gjaldt 12-åringer, var ikke bildet entydig. Tannhelsen ble noe bedre hos 12-åringer med innvandrerbakgrunn og noe dårligere hos 12-åringer med norsk bakgrunn i perioden 2001 – 2004. Det er viktig å følge utviklingen framover for å se om denne går i retning av en utjevning av forskjeller i tannhelse mellom barn med forskjellig bakgrunn.

Materialet gir ikke mulighet til å forklare årsakene til forskjellen i tannhelse. Det er derfor heller ikke mulig å foreslå tiltak for å utjevne forskjellene. Innvandrergruppen i Oslo har i andre undersøkelser omfattet ca. 30 forskjellige nasjonaliteter (28,29). Dette tilsier at forskjellene innen innvandrergruppen kan relateres til vidt forskjellige kulturelle, ernæringsmessige og helsemessige tradisjoner. Uten en bedre forståelse av slike forhold vil det ikke være mulig å foreslå hensiktsmessige tiltak.

Takk

Takk til de ansatte i Tannhelsetjenesten Oslo KF som var behjelpelig med datainnsamlingen. En spesiell takk til assisterende direktør Helge Bakkan for all hjelp.