Operasjon på direkten

Det første kurset i implantatprotetikk i regi av NTF avvikles i høst, med til sammen fire samlinger. Kursdeltakerne samles i Bergen, over fire ganger to dager. Også de neste fire kursene som er planlagt, ett hvert semester til og med høsten 2008, kommer til å finne sted ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Det skyldes at det er her de to kursgiverne, protetiker Kjell Størksen og oralkirurg Knut Tornes, befinner seg. Og det er i Bergen de har det best egnede utstyret. – Teknisk sett kunne det latt seg gjøre å arrangere tilsvarende kurs både i Oslo og Tromsø, men vi ser oss tjent med et fast kurssted for de kursene vi har planlagt så langt, konkluderer NTFs seniorkonsulent, Aril Jul Nilsen, som forteller at det var 122 søkere til det første kurset, mens det er plass til 25 deltakere.

Tidende var til stede første dag av den andre samlingen, i slutten av september. Vi ankommer litt forsinket, og en anelse hals over hode, idet alle kursdeltakerne, 23 menn og to kvinner, sitter i auditoriet ved hode- hals-poliklinikken ved Haukeland Universitetssykehus. Størksen og Tornes er i full gang med å ønske velkommen, og ganske snart er den første operasjonen i gang. En 32 år gammel kvinne har agenesi av 35 og 45. Melketennene er tapt, og pasienten ønsker tennene erstattet med implantatkroner.

Knut Tornes opererer i et tilliggende rom, for åpent kamera, mens kursdeltakerne ser alt som foregår på lerretet i auditoriet. Lyd har de også, og Tornes forklarer alt han gjør, mens Størksen, som er i auditoriet sammen med kursdeltakerne, supplerer og kommenterer. Det er åpent for å stille spørsmål hele veien.

Alt skjer meget kontrollert, og kirurgen er tydeligvis svært rutinert. Det er likevel nerve i situasjonen. Selv om man får assosiasjoner til snekkerfaget; med drill, gipsplater og ekspansjonsskruer, er det tross alt levende materiale man har med å gjøre. Men pasienten er godt bedøvet og kjenner heldigvis ingenting. Inntil hun kjenner litt, og får mer bedøvelse. For en som er uvant med å se slike ting, blir det litt nært og åpent når kirurgen snitter og blottlegger kjeveben, men vi venner oss fort til det og snart er fingrene foran øynene helt borte. Vi sitter med vid åpne øyne og ser at det bores i ben og at fiksturer skrus til og finner feste. Under en halv time tar det fra ende til annen. Pasienten kan gå hjem. Sliten, men fornøyd. Siden hun ammer er det bare snakk om å ta noen Paracet som smertestillende etter hvert. Og det mener kirurgen hun vil klare seg fint med.

Men så var dette også bare oppvarmingen. Etter en kort pause og litt teori om fiksturvalg og plassering, er vi i gang igjen. Denne gangen er pasienten en 66 år gammel kvinne med avansert marginal periodontitt. Syv tenner i overkjeven skal erstattes med fast protetikk. Det skal settes in seks fiksturer, for å kunne lage en fast bro. For en sart sjel uten mye kirurgisk erfaring er det nok en gang litt vondt å se dette på nært hold, men tannlegene klarer det fint. En rekke saklige spørsmål stilles og besvares underveis. Og undervisningssituasjon til tross, som helt sikkert forsinker noe; i løpet av en halv times tid har sannelig Knut Tornes snittet, boret, skrudd og sydd sammen igjen denne pasienten også. Nå skal det gro i en tre-fire måneder, før det igjen skal åpnes opp, så pasienten forhåpentlig kan få sine nye tenner.

– Er kursdeltakerne fornøyd med kurset, så langt?

– Meget godt fornøyd, lyder det unisont. Det er lange dager og ganske krevende, men slett ikke alt er nytt, heter det videre.

Dessuten er det hyggelig å være i Bergen, enten man vender tilbake til sitt gamle studiested, eller er helt ny i byen. Nattelivet ble nøyaktig kartlagt under første samling.

– Hva koster kurset for den enkelte deltaker?

– 20 000 kroner totalt, som vil si fem tusen per samling. Reise og opphold kommer i tillegg, sier Aril Jul Nilsen, som i disse dager sitter og ser på fylkessammensetningen over deltakerne til neste kurs.

Noe av poenget med opplæringen er å fordele kompetansen ut over landet, slik at færrest mulig pasienter trenger å reise langt for å få behandling de kan få dekket gjennom trygden.