Laser – skal, skal ikke?

Dr.scient. i biofysikk og forsker ved NIOM, Ellen M. Bruzell, holdt innledningsforedraget der hun forklarte hvordan lasere virker, hva som er mulig og hvilke begrensninger det er. Lyset fra en laser blir dels reflektert, dels absorbert av vevet og dels spredt i alle retninger, avhengig av vevsstruktur og bølgelengde. Man benytter ulike bølgelengder og pulslengder til ulike typer behandling. Hun var skeptisk til såkalt biostimulering med softlaser, ikke bare fordi den ikke alltid er så «soft», men også fordi de biofysiske virkningsmekanismene er ukjente. Hun la vekt på sikkerhetsregler ved bruk av laser, blant annet øyebeskyttelse for både pasient og operatør. Dessuten er opplæring i bruk av laser viktig. Statens strålevern har utarbeidet sikkerhetsregler som er lagt ut på www.stralevernet.no. Der finnes også skjema for melding av laser klasse 4 samt aktuelle lover og forskrifter.

Bruzell var kritisk til markedsføringen av lasere der man støter på salgsargumenter som «Just try it and you’ll be a believer». Likevel konkluderte hun med at det kan finnes områder som virker lovende når det gjelder anvendelse innen odontologien, eksempelvis kavitetspreparering, kirurgi, endodonti og behandling av herpes og after. Men foreløpig foreligger det ikke overveldende mye uavhengig litteratur på området, så det er stort behov for forskning.

Neste foredragsholder, professor Hans R. Haanæs ved Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, UiO, har benyttet myklaser for å reparere perifere nerveskader de siste 15 årene. Han ga først en oversikt over slike nerveskader, der fjerning av visdomstenner er den hyppigste årsaken. Men de kan også oppstå etter rotspiss- og sagittal split-operasjoner og som følge av ledningsanestesien. Nå ser man også oftere nerveskader etter innsetting av implantater. De fleste skadene vil gå tilbake og tilheles uten behandling. Når en parestesi vedvarer etter 3 – 6 måneder, kan det imidlertid være grunn til å vurdere laserterapi.

De første resultatene fra avdelingen ble publisert på 1990-tallet. Den første studien som omfattet 15 personer, 12 kvinner og 3 menn, ga 70 % bedring etter laserbehandling. I den neste studien deltok 40 personer, der åtte hadde hatt nerveskaden i under ett år mens de øvrige hadde skader av mer enn ett års varighet. Etter 20 laserbehandlinger hadde alle pasientene oppnådd en 80 – 90 % forbedring av skaden. Avdelingen deltar nå i en multisenterstudie som er dobbeltblind, dvs. at verken pasient eller operatør vet om de bruker laser eller placebo. Det har imidlertid vært vanskelig å rekruttere 10 pasienter fra hvert av de fem stedene som deltar i studiene. Fordi pasientene ikke vet om de blir forsøks- eller kontrollpersoner, kan det være vanskelig å motivere til deltakelse. Oslo, Karolinska i Stockholm, Odense og University of Nebraska har samlet inn materialet, men Århus og København har ennå ikke fullført sin del.

Til slutt snakket Geir Tvedt, Tannlegehuset, Bergen, om bruk av laser i allmennpraksis, basert på erfaringer fra juni 2005 da de gikk til anskaffelse av en laser med bredt bruksområde. Han hadde mest erfaring med Er: YAG som brukes til fyllingsterapi og endodonti og Nd: YAG som brukes til endodonti og kirurgi.*

Han medga at det kan være vanskelig å finne ut hvilken laser som er den beste på markedet, men at de etter en del undersøkelser hadde landet på et merke der det var god brukerstøtte. Flere av tannlegene i Tannlegehuset har vært ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Aachen, der de har tatt EU-sertifikat for bruk av laser.

Tvedt bruker laser til sterilisering av rotkanaler som en tilleggsterapi ved nekrotiske tenner etter forutgående konvensjonell behandling, og ved fyllingsterapi. Erfaringen er at pasientene viser liten reaksjon, og det er stort sett ikke nødvendig å bruke anestesi. Spesielt odontofobe pasienter som frykter ordinær boring, setter pris på laserprepareringen. – Jeg skal ikke stikke under en stol at det har vært en lang læringskurve, men jeg er ikke i tvil om at laser i tannlegepraksis er kommet for å bli, sa han og fortalte at det med det første skal stiftes en nordisk organisasjon for laser i odontologien i København.

* Er betyr erbium, Nd er neodynium, og YAG er forkortelse for Yttrium Aluminium Garnet. Ordet laser er egentlig en forkortelse for Light Amplification by Stimulated Emisson of Radiation.