Kariesregistrering

Antall friske tenner, tenner med fyllingskrevende karies, manglende tenner på grunn av karies og fylte tenner ble registrert. Antall permanente fronttenner i overkjeven med fyllinger eller fyllingskrevende karies ble registrert.

Kariesstatus i første molar ble registrert på hver enkelt flate. På hver flate av tann 16, 26, 36 og 46 ble karies registrert på grunnlag av tanndiagram og behandlingsjournal. Journalregistreringene er basert på klinisk og røntgenologisk undersøkelse. Ved Klinikk for barnetannpleie brukes en gradering av kariesdybde der grad 1 og 2 er karies i emalje og grad 3 til 5 er karies i dentin (5). I foreliggende studie ble karies grad 3, 4 og 5 gruppert og betegnet karies, mens karies grad 1 og 2 ble gruppert og betegnet emaljekaries.

Statistiske analyser

Data ble analysert ved bruk av statistikkprogrammet SPSS® for PC (versjon 13,0, SPSS Inc, Chicago, IL, USA). Resultatene er beskrevet ved bruk av gjennomsnitt og standardavvik, grafer og tegninger, og sammenhenger undersøkt ved bruk av Pearsons r (0 = ingen sammenheng, 1 = perfekt sammenheng). Forskjeller der p var mindre enn 0,05 ble betraktet som statistisk signifikante.

Karies hos 12-åringer

Tabell 2 viser tannhelsedata for 12-åringene. Gjennomsnittlig var 22,5 permanente tenner frembrutt ved undersøkelsen i det kalenderåret barna fylte 12 år, og gjennomsnittlig 1,4 tenner hadde karieserfaring (D_{3 – 5}MF). Figur 1 viser fordelingen av tolvåringer etter antall tenner med karieserfaring. Nesten halvparten, 49 % av 12-åringene, var kariesfrie (D_{3 – 5}MFT=0).

Kariesfordeling i tannsettet

Av tolvåringenes karieserfaring, 1,4 D_{3 – 5}MFT var 75 % (1,0 D_{3 – 5}MFT) lokalisert i første molar, 13 % (0,2 D_{3 – 5}MFT) i overkjevens fronttenner og 12 % (0,2 D_{3 – 5}MFT) i de resterende tennene.

Det var sammenheng mellom karieserfaring i ulike tanntyper. Blant barn uten karieserfaring i første molar, var 97 % uten karieserfaring i andre tenner. Tolvåringer med mest karieserfaring i tannsettet totalt hadde også mest karies i fronttenner (r=0,48) og i første molarer (r=0,81). Det var statistisk signifikant positiv sammenheng mellom karieserfaring i fronttenner og karieserfaring i første molar (r=0,32).

Overkjevens front. Gjennomsnittlig D_{3 – 5}MFT i overkjevens front var 0,2. De fleste, 90 % av 12-åringene, hadde ikke karieserfaring (D_{3 – 5}MFT) i overkjevens fronttenner, og av de 10 % som hadde karieserfaring i fronten, hadde halvparten én affisert tann.

Første molar. Over halvparten (52 %) av 12-åringene hadde ikke karieserfaring (D_{3 – 5}MFT) i første molar, 17 % hadde én, 16 % hadde to, 6 % hadde tre og 10 % hadde fire første molarer med karieserfaring. I 26 % av alle første molarer ble det registrert minst en flate med karieserfaring. Første molarer med karieserfaring hadde gjennomsnittlig 1,5 (sd=2,5) affisert flate (Tabell 2).

Figur 2 skisserer fordelingen av karieserfaring på forskjellige flater på tennene 16, 26, 36 og 46. Seks prosent av alle flater i første molar hadde karieserfaring. Alle fire første molarer hadde mest karieserfaring i okklusalflatene, gjennomsnittlig 22 % av okklusalflatene hadde karieserfaring. Flere mesiale enn distale flater hadde karieserfaring i alle første molarer. Overkjevens første molarer hadde flere palatinale enn bukkale flater med karieserfaring, mens underkjevens første molarer hadde flere bukkale enn lingvale flater med karieserfaring.

Figur 3 viser antall flater i første molar som hadde karies i ulik dybde og flater som var behandlet før undersøkelsen det året barnet fylte 12. Figuren viser at 12-åringene hadde to flater behandlet med fylling eller fissurforsegling i første molarer og at størstedelen av ubehandlet karies var emaljekaries.

Figur 4 viser fordelingen av 12-åringer etter antall flater med emaljekaries (D_{1 – 2}S) i første molarer. Nesten halvparten av 12-åringene (47 %) hadde emaljekaries i disse tennene. Gjennomsnittlig ble det registrert 1,2 flater med emaljekaries i første molar hos 12-åringer med en variasjon fra 0 til 8 flater (Tabell 2).

Figur 5 viser lokalisasjonen av emaljekaries på flatenivå i første molar hos 12-åringer. Første molarer hadde høyest forekomst av emaljekaries på okklusale og mesiale flater, gjennomsnittlig hadde disse tennene emaljekaries på 11 % av okklusale og 11 % av mesiale flater. Overkjevens første molarer hadde flere palatinale enn bukkale flater med emaljekaries, mens underkjevens første molarer hadde flere bukkale enn lingvale flater med emaljekaries.

Karieserfaring

Kariesforekomsten hos 12-åringer behandlet ved Klinikk for barnetannpleie var noe lavere enn kariesforekomsten i Bergen sentrum, Hordaland fylke og Norge samlet i 2003 (Tabell 3) (1, 6). En tidligere studie utført i samme område viste at foreldre til barn behandlet ved klinikken gjennomsnittlig hadde lengre utdannelse enn den norske befolkningen totalt (3). Det er veldokumentert at lav kariesforekomst har sammenheng med høy sosioøkonomisk status. Det er ingen grunn til å tro at kariesfordeling på tann og flatenivå i dette materialet er forskjellig fra fordelingen hos andre norske barn.

Karieserfaring i fronttenner. Erfaringsmessig legges det i dag sjelden fyllinger i fronttenner på grunn av karies hos barn under 12 år. Dette bekreftes av denne studien (0,2 DMFT per barn) og er i samsvar med Larmas og medarbeideres funn at få fronttenner krever kariesterapi de første 6 år etter frembrudd (7).

Karieserfaring i premolarer og annen molar. Hos 12-åringer er andre tenner enn fronttenner og første molar relativt nylig frembrutt eller ikke frembrutt. I denne undersøkelsen var 5,5 permanente tenner ennå ikke frembrutt. Til tross for kort tid i munnhulen hadde 17 % av 12-åringene utviklet karies i de nyfrembrutte tennene. Denne gruppen hadde 4,2 D_{3 – 5}MFT, det vil si signifikant høyere karieserfaring enn resten av 12-åringene. David og medarbeidere (8) har vist at en eller flere flater med approksimalkaries i enten premolarer eller annen molarer hos 12-åringer gir høy sannsynlighet for utvikling av flere flater med approksimalkaries i alderen 12 til 18 år. Dette indikerer at der det diagnostiseres karies approksimalt i premolarer eller annen molarer hos 12-åringer, er det et potensial for å forebygge en betydelig mengde karies. Rettet mot disse 12-åringene kan forebyggende behandling ha høy nytteverdi.

Karieserfaring i første molar. Av kariesforekomsten hos 12-åringer var den største delen lokalisert til første molarer. Av 1,4 tenner med karieserfaring i tannsettet utgjorde første molarer med karieserfaring 1,0 tann. Dette er i overensstemmelse med tidligere studier (3). Internasjonalt er det nylig foreslått å benytte karieserfaring i de fire mest utsatte tennene, det vil si i første molarer, som en effektiv og enkel indikator på kariessituasjonen hos 12-åringer («Health surveillance in Europe. A selection of essential oral health indicators. Recommended by European global oral health indicators development project. Catalogue 2005»; under trykking).

Gjennomsnittlig 22 % av okklusalflatene i første molarer hadde karieserfaring når bare dentinkaries (D_{3 – 5}) tas med. I tillegg hadde gjennomsnittlig 11 % av okklusalflatene i disse tennene emaljekaries (D_{1 – 2}). Dette viser at det utvikles karies, enten emaljekaries eller dypere karies i en tredjedel av alle første molarers okklusalflater, i perioden fra frembrudd til 12-års alder. Effektiv forebyggende behandling med fokus på første molars okklusalflater i denne perioden har følgelig potensial til å forhindre karies i en av tre tenner.

Hos barn med kariesrisiko er en aktuell behandling å fissurforsegle okklusalflatene. Det er hensiktsmessig å vurdere dette behandlingsalternativet så snart første molars okklusalflate er frembrutt. Det er vist at kritisk periode for utvikling av karies i første molars okklusalflater er under tannfrembruddet i 6 – 7-årsalderen, og at kariesutviklingen i første molar stabiliseres 5 til 8 år etter frembrudd (7, 9). Følgelig vil nytteverdien av profylaktisk fissurforsegling av første molar reduseres med tid siden frembrudd, og etter 12-års alder ha lav nytteverdi. En dansk undersøkelse har vist at hyppig munnhygieneinstruksjon i frembruddsperioden er et godt alternativ til fissurforsegling (9).

Hvis trenden på slutten av 90-tallet med kariesreduksjon fortsetter, viser prognoser at DMFT hos 12-åringer vil reduseres til 1 DMFT i 2010 og 0,7 DMFT i 2015 (10). Resultatene av denne studien viste at størstedelen av kariesutviklingen i permanente tenner hos barn opp til 12 år er lokalisert til første molar. En videre reduksjon av kariesforekomsten (DMFT) hos 12-åringer er avhengig av at karies i første molar, særlig i okklusalflater, forebygges.