Kasus

Den pasienten som vi beskriver her var en kvinne på 75 år som hadde multiple eksostoser på begge sider i underkjeven (Figur 1). Hun anga hjertesykdom, og hadde fått utført delvis fjerning av magesekken grunnet magesår. Hun hadde begynt å miste tenner på grunn av karies med komplikasjoner ca. 30 år tidligere. Pasienten mente selv at benutvekstene i underkjeven var et resultat av traumatisk sammenbiting på grunn av patologisk sammentrekning av tyggemuskler under stivkrampesykdom.

Pasienten hadde innsunket underansikt og rhagader. Gapehøyden var normal, men det var ujevne bevegelser i kjeveleddet. Pasienten hadde høy gane. Hun hadde to fastsementerte broer fra 17 – 13 og 23, 24 – 27 som sto på støttekroner av metall. De gjenværende tennene (17, 13, 22, 23, 24, 27) var normalt faste. Alveolarkammen var jevn og slimhinnen var normal og tykk.

I underkjeven hadde pasienten følgende tenner: 41 – 46 og 33. De gjenværende fortennene var patologisk slitte, men faste. Det var multiple eksostoser på lingvalsiden i underkjeven. Disse tok mye plass og ga begrenset plass for tungen. Slimhinnen over eksostosene var blekt rosa og festet til det underliggende benvevet (Figur 1).

På den tannløse siden, i regio 37, 38, fantes to små benutvekster ved palpering. På den tannløse alveolærkammen var den største eksostosen på størrelse med en hasselnøtt. Den andre eksostosen satt tett inntil den første, med størrelse på 8 ¥ 10 ¥ 5 mm.

På høyre side av underkjeven var det en rekke av eksostoser av forskjellig størrelse i området rundt 43 – 46. Bak molarområdet var det ved palpering funnet en liten, skjult eksostose. Alle de store og mellomstore eksostosene var dekket med en tynn slimhinne som var tett sammenvokst med benvevet, noe som ville gjøre det vanskelig å skille slimhinnen fra benvevet ved eventuell fjerning av ben. Det var også smerter i forbindelse med noen av eksostosene.

Pasienten ble henvist til spesialist i kirurgi, men operasjonen ble ikke gjennomført, og hun kom tilbake for å få laget proteser.

Planlegging og gjennomføring av protesefremstillingen

Protetisk rehabilitering av resttansettet i overkjeven var ikke vanskelig, i motsetning til rehabiliteringen av underkjeven. Det at det fantes tenner igjen på høyre side av underkjeven gjorde det mulig å bruke dem som støtte for en bøylekonstruksjon med flerledds-, uavbrutt overliggende klammer. De gjenværende tennene var patologisk slitte, og de multiple eksostosene gjorde det umulig å legge barren mellom tannkjøttkanten og munnhulebunnen, og å legge basiskanter opp til protesens nedre grense under tungen (Figur 2).

For å gjenopprette en hel tannrad i overkjeven ble det nødvendig å lage kroner av metall på tennene 17, 13, 21, 22, 27 for opplegg for en partialprotese. I underkjeven laget man metallkroner på tennene 46, 45, 44, 43, 42, 41 og 33. Metallkronene på tennene 41,42 og 44,45 ble sammenloddet. På kronene til 45 og 46 ble det laget fordypninger for oppleggsklammere. På den linguale overflaten av alle metallkronene ble det laget utsparinger til støtte for metallskjelettet. Det ble laget en klammer for kronen på 33, og 45 og 46. På grunn av eksostosene ble det nødvendig å lage en hel metallplate som støttet seg på lingvalflatene (Figur 3A). Andre defekter ble fylt med kompositt plast.

Den ferdige protesen ble lagt på proteseunderlaget, mens de indre kantene av den nedre protesedelen ble avsluttet like ved den linguale prominensenen til de store eksostosene (Figur 3B). Det ble oppnådd en god fiksering av protesen i underkjeven, og tyggebelastningen ble godt fordelt mellom pilartenner og protesebasis (Figur 4).

Drøfting

Vi skiller mellom skjulte, små, mellomstore og store eksostoser. De skjulte eksostosene kan kun kjennes ved palpering. De små eksostosene er synlige, opptil 3 mm i diameter. De mellomstore er over 3 mm i diameter. De store eksostosene er på størrelse med en liten hasselnøtt, og de er lokalisert i området rundt flere tenner i underkjeven. Noen pasienter er ikke klar over at de har eksostoser.

Vi mener at symmetriske, avrundede eksostoser med glatt overflate kan være en gunstig faktor ved fiksering av protesen. Ved riktig utført avrunding og polering av basiskanten i de områder som støtter seg på eksostosene, eventuelt i kombinasjon med myke materialer, kan pasienten bruke protese uten problemer (2). Eksostoser er mindre utsatt for atrofi enn alveoldelen av kjevebenet, noe som gjør det mulig å bruke dem som en ekstrastøtte for tannprotesens basis. Har pasienten flere mellomstore og store eksostoser, er det vanskelig å lage en avtagbar plateprotese uten en kirurgisk korreksjon.

Konklusjon

I klinisk praksis innen protetikk møter man iblant pasienter som har eksostoser på innsiden av underkjevebenet. Eksostosenes lokalisering, form og størrelse er ulik hos forskjellige pasienter. Derfor kreves det en individuell tilnærming i hvert enkelt tilfelle når man skal velge terapi. Vår erfaring fra de mange pasientene vi har behandlet i Russland har vist at det oftest er hensiktsmessig å bevare eksostoser og bruke dem som en mulig ekstra støtte for avtakbare proteser.