Kulltur til Thailand

I fjor gikk oktober måned ekstra sakte i Bergen. Vi talte dager og timer til avreise parallelt med antall lagte flater og rotfylte kanaler, vi lengtet etter palmesus og varme og ville ikke høre snakk om revisjon av noe annet enn reisebudsjettet. 26. oktober var det endelig duket for avreise, og 34 avgangsstudenter fra Bergen troppet opp på Flesland med kofferten i hånden og stjerner i øynene. Phuket neste!

Etter en noe lang flytur, landet vi endelig på Phuket Int’l airport og etter noen timer i kø for passkontroll kom vi ut i tropevarmen. Alle bekymringer med tanke på eksamener og oppgaver og krav ble øyeblikkelig løftet av våre skuldre.

Fremme på hotellet var den første vi møtte en reporter fra TV2. Han og teamet var i Thailand for å lage en reportasje om landet etter tsunamien. Vi og våre medreisende var den første puljen med charterturister som kom til området etter katastrofen, og mange av dem var pårørende som hadde mistet familiemedlemmer i tsunamien. Det var tydelig at det thailandske folket var glade for at turistene var tilbake, og på hotellet ble vi tatt imot med store, varme smil fra alle vi møtte. Hotellet ble svært ødelagt under tsunamien, og de fleste har sikkert sett klippet som ble sendt igjen og igjen på TV2-nyhetene i romjulen i fjor, der man ser vannet strømme inn over et basseng og inn i hotellets hage. Selve hotellet var imidlertid helt restaurert, det var utrolig nok ikke spor etter det som hadde skjedd. Men rundt og bak hotellet var det tydelige spor etter tsunamien, og det ble bygget og gravet og banket og murt til alle døgnets tider.

Som tidligere kull måtte vi ha et faglig motiv for å få reise på tur. Siden de fleste av oss hadde veldig lyst til å reise til Thailand, var tsunamien og rettsodontologers rolle i identifiseringsarbeidet et nærliggende tema. Før vi reiste hadde vi to forelesninger, en med tannlegene Sigbjørn Løes og Torgils Lægreid, og en med professor Anne Christine Johannesen som alle hadde vært med som frivillige i identifiseringsarbeidet i området rundt Phuket. Disse forelesningene var både detaljerte og til dels grusomme, og gjorde et kraftig inntrykk på oss.

På forhånd var det bestemt at vi skulle ha et faglig opplegg første dagen. Vi besøkte ID-senteret i Phuket, der vi ble mottatt av en KRIPOS-mann fra Rissa som informerte litt generelt om arbeidet som for tiden pågår der. Alle identifiseringer skjer nå ved hjelp av DNA, mens det i begynnelsen var tenner og tannstatus som stod for det vesentligste av identifiseringene. På det meste arbeidet opp til 24 tannleger samtidig, nå var det bare en eller to som jobbet der. Egentlig skulle vi få en omvisning av en engelsk tannlege som arbeider ved senteret, men han var dagen i forveien blitt kalt ut til et område utenfor Phuket for om mulig å identifisere et lik. Dermed måtte en tysk tannlege på kort varsel tre inn i rollen som guide. Han tok oppgaven på strak arm og viste oss hvordan de arbeider og hvordan databasene fungerer. Han hadde mest lyst til å snakke tysk, men ellers gjorde han en god jobb med å forklare oss hva, hvor og hvordan ting fungerer i Phuket nå.

Etter besøket ved ID-senteret var den norske sjømannskirken med pårørendesenteret i Phuket neste stopp. Her møtte vi foruten presten et norsk/svensk par som mistet sin lille sønn på 2 år i tragedien, og det var sterkt å høre deres beretning om hva som hadde skjedd. De er for øvrig forfatterne av boken «Bølgen som traff oss alle».

Etter de faglige innslagene ble det også tid til å utforske både strender, hav, natur og den største byen i nærheten, Patong, sammen med fremtidige kollegaer og venner. Været var som overskriften antyder ustabilt, med alt fra solskinn til kraftige regnskyll. Totalt sett var Thailand et fantastisk reisemål, og vi har allerede planlagt vår 5-års reunion på Kamala Beach Hotel i år 2011.