Ordningen vi har fått er stort sett god
Jan Line har, som alltid, viktige og gode poenger når han setter dagsorden. Han representerer grunnfjellet blant medlemmene, og det er nok mange som slutter seg til hans meninger denne gangen også. La oss like godt slå fast, først som sist, at det er allmennpraktikeren som er ryggraden i norsk odontologi, også i fremtiden. Likeså deler vi Lines frykt for prisene når markedet begrenses til noen utøvere. Men implantatbehandling er spesielt, og vi må gjerne la erfaringene fra Haugesundsaken danne et av grunnlagene for at Hovedstyret har sluttet seg til gjeldende ordning. Råd for spesialistutdanning av tannleger har slått fast at det ikke finnes tilstrekkelig implantatprotetisk kompetanse hos allmenntannleger flest. Fakultetene gir ikke sine studenter undervisning av betydning i emnet, og kommer heller ikke til å gjøre det med det første. De industribaserte kursene som finnes gir en innføring, men er ikke av et slikt omfang at de gir tilstrekkelig kompetanse.
Når industriens kurs ikke anses som gode nok, mener NTF at det er bedre at vi tar utfordringen med å lage faglig anerkjente og godkjente kurs. Kurset i implantatprotetikk er utviklet i samarbeid med allmenntannleger, protetikere, kirurger, periodontister og fakultetene. Prisen på kurset er basert på kostnader med utvikling og administrasjon av kurs av dette omfang.
Verden går videre og det er viktig for NTF å holde sine medlemmer faglig oppdatert. Derfor har vi lagt ned store ressurser i TSE. Staten bidrar gjennom avsetning fra midlene som går til trygdefinansiert tannbehandling. Sosial- og helsedirektoratet er representert i fondet som disponerer disse midlene. Dermed stiller de krav om hvorledes disse midlene disponeres og sikrer kvaliteten på etterutdanningen.
Hovedstyret mener ordningen vi har fått stort sett er god. De kollegene som mener de har gjort nok implantatprotetikk kan søke godkjenning direkte. Hvis Jan Line har fem implantatprotetiske kasus av varierende vanskelighetsgrad, kan dokumentere dette på en grei måte og kan vise til god etterutdanning, skal godkjenning være kurant. Det krever dokumentasjon og noe arbeid, men med god journalføring bør dette være overkommelig for de fleste. Kurset er en vei til målet for dem som ikke har erfaring fra før. Vi har prioritert distriktene ved første opptak, og det er noe vi står inne for. Det har vært viktig for at tilbudet skal være tilgjengelig for flere enn dem som bor i de største byene.
Hovedstyret ber om forståelse for vedtaket som er gjort. Regelverk og avgrensninger kan mange ganger virke meningsløse, men ett sted må grensen gå. Disse er gjort i forståelse mellom fagmiljø, forvaltningen og tannlegeforeningen. Det er ikke sikkert resultatet er optimalt, men vi har fått et resultat som vi mener er til å leve med, og at pasientene får en så sikker behandling som mulig.
Hovedstyret, NTF