Ibsens hjem var tannlegekontor

Henrik Ibsens hjem de siste 11 årene av hans liv ble gjenåpnet som museum 23. mai i år, på dagen ett hundre år etter dikterens død. Ibsens kone, Suzannah Ibsen, fortsatte å bo i leiligheten i annen etasje i Arbins gate 1 i Oslo frem til hun døde i 1914. Da ble hjemmet oppløst og inventaret spredt. Leiligheten ble modernisert og bygget om til kontorlokaler. I en periode etter 1914 holdt tre tannleger til i deler av leiligheten. Dette var Birger Andersen, Kristian Henry Sverre Glad og en Christensen, antagelig Halfdan eller Thorolf.

Parallelt med ombygningene som forringet sporene etter Ibsens hjem, pågikk en kontinuerlig offentlig debatt om leiligheten burde gjenoppstå med originalt innbo. Oslo kommune overtok Henrik Ibsens arbeidsværelse og soveværelse. Arbeidsværelset der Ibsen skrev sine to siste skuespill John Gabriel Borkman (1896) og Når vi døde vågner (1899) gikk videre til Norsk Folkemuseum som stilte det ut for publikum. Det øvrige inventaret ble fordelt mellom familien og Ibsenmuseene i Skien og Grimstad.

I 1990 tok skuespilleren Knut Wigert initiativ til å leie leiligheten og åpne den for publikum. Som grunnlag for videre restaurering ble det gjennomført en bygningsundersøkelse som dokumenterte de viktigste rommene i leiligheten. Norsk Folkemuseum overtok driftsansvaret for Ibsenmuseet i 1993, og Ibsens arbeidsværelse ble flyttet tilbake fra Folkemuseet.

Først nå er leiligheten tilbakeført i sin helhet med originale møbler og inventar. Ibsens bibliotek, den blå salongen, spisestuen og soveværelset er stilt til rådighet av museene i Skien og Grimstad. Ibsens etterkommere med Tancred Ibsen i spissen, har bidratt med familiens eiendeler. I tillegg er tapte gjenstander, som for eksempel gardiner og portierer, rekonstruert.

Publikum får nå oppleve Suzannah og Henrik Ibsens private sfære med deres egne eiendeler. Museets åpningstid i sommer er tirsdag til søndag fra klokken 11 til 18 med omvisning klokken kl. 11, 12, 13, 14, 15, 16 og 17.