Godt å være i gang igjen

I slutten av november gikk representantskapsmøtet 2006 av stabelen. For det sittende hovedstyret var dette en slags eksamen, og det er mitt bestemte inntrykk at vi besto den med god margin. Sakslisten for representantskapet – NTFs høyeste organ – var denne gang preget av viktige tilpasninger og ajourføringer av foreningens regelverk og vedtekter. Selve møtet er beskrevet annet sted i Tidende. Det kanskje aller viktigste var å få på plass en ny strategisk plan for perioden 2007 til 2010. Denne vil danne grunnlaget for to påfølgende arbeidsprogram, som vil bli behandlet på representantskapsmøtene i henholdsvis 2007 og 2009. Saken hadde i forkant gjennomgått en inngående behandling i organisasjonen, noe som forhåpentligvis både har ført til engasjement lokalt og til at den endelige planen blir et godt og tjenlig redskap for foreningen.

Et annet viktig vedtak var at arbeidsgruppen som har hatt et spesielt ansvar for å håndtere saker av særlig interesse for privat sektor, kom på plass i organisasjonens vedtekter. Vi har nå fått formalisert et organ for privat næringsdrift ved navn Sentralt næringsutvalg, populært betegnet SNU. Hovedstyret vil ved neste korsvei – representantskapsmøtet i 2007 – legge frem forslag til en formalisert valgordning til utvalget.

Så fikk vi endelig vedtatt en stønadsordning for svangerskap og fødsel, samtidig som den ordinære sykehjelpsordningen styrkes. Nå vil sikkert mange mene at ordningen ikke er spesielt god, til det er ytelsene for beskjedne. Det er vi fullt ut oppmerksom på, men for hovedstyret og arbeidsgruppen for privat sektor, nå altså Sentralt næringsutvalg, var det viktigst å få aksept for ordningen i første omgang. Så får vi se etter hvert hva økonomien gir rom for, og heller øke ytelsene etter hvert som grunnfinansieringen av sykehjelpsordningen styrkes.

Av andre betydningsfulle beslutninger var vedtaket om at kvalifisert flertall for endring av NTFs vedtekter ble endret fra 3/4 til 2/3, og at de etiske reglene ble forandret på enkelte punkter for å imøtekomme innvendinger fra konkurransemyndighetene. NTFs spesialistregler har dessuten fått en nødvendig tilpasning relatert til den formelle saksgangen i Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og Helsedirektoratet. Likeså ble det vedtatt betydelige endringer i NTFs fondsstruktur. Under behandlingen av alle disse sakene kom det mange gode innspill, noen av disse førte til umiddelbare endringer i vedtaksforslagene, mens andre ble sendt over til hovedstyret for videre behandling. Representantskapet var aktivt og møtet ble nettopp slik det skal være: et samspill mellom representanter, hovedstyre og sekretariat. Det er derfor på sin plass også i denne spalte å takke for et konstruktivt møte med engasjert deltakelse, godt ledet av vårt utmerkede ordførerkollegium.

Ved årsskiftet har jeg gjort et forsøk på å se litt inn i fremtiden. Og siden regionalmeldingen nettopp ble lagt frem, er det naturlig å reflektere omkring tannhelsetjenestens forvaltning. Det vi vet nå, er at dagens fylkeskommunale oppgaver tenkes overført til de nye folkevalgte regionene, med mulig unntak for tannhelsetjenesten. Forslag om regional tjenesteyting ligger ikke inne i meldingen. Vi må forvente oss en inngående vurdering av hvor ansvaret for tannhelsetjenesten skal ligge. Dersom det ikke havner i de nye regionene, er det omtrent like trolig at tannhelsetjenesten havner i staten som i kommunene. Ingen av disse to alternativene er NTFs førstevalg, og både offentlig og privat tannhelsetjeneste vil stå overfor flere store utfordringer dersom et av dem skulle bli resultatet.

Det er på sin plass å understreke at både hovedstyre og sekretariat arbeider meget aktivt for å være oppdatert med utviklingen. Dette gjelder så vel stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten som det å få nye spesialistregler på plass. I denne fasen av arbeidet er det svært viktig at alle medlemmer som har synspunkter, argumenter og innspill, kanaliserer disse gjennom foreningens sentrale organer – i denne sammenheng hovedstyret og sekretariatet.

Soloutspill fra underforeninger eller enkeltmedlemmer bringer usikkerhet om hva NTF egentlig mener. Det er en oppgave for oss som besitter sentrale posisjoner å veie hensynet til ulike interesser opp mot hverandre og vurdere det totale bildet. Det er det medlemmene har valgt oss til å gjøre. Det er mange momenter å ta hensyn til for å få et godt resultat både for enkeltmedlemmet, interessegrupperingene og standen som helhet. For NTF må det være helheten som teller aller mest når status skal gjøres opp. Å oppnå dette uten at noen føler seg oversett eller overkjørt, er den store utfordringen. Den ser vi – og den tar vi.

Godt nytt år!