Sprengte septiktanker og tidsregning

I et tidligere innlegg i Tidende skrev jeg at «jeg godt kunne huske at tannlege Ferdinand Strøm i 1963 holdt en forelesning i rettsodontologi for videreutdannelseskandidater hvor han bl.a. demonstrerte bittbeviset i Torgersensaken. Tannlege Strøm sa da under modelldemonstrasjonen at han hadde observert slitefasetter på Torgersens fronttenner som ikke var der ved første gangs tannundersøkelse like etter arrestasjonen i desember 1957. Torgersen tillot som kjent ikke at det ble tatt avtrykk av tennene sine før ca. 4 måneder etter arrestasjonen.» Etter å ha lest denne opplysningen kommer professor Holck til den bemerkelsesverdige konklusjon at Torgersen da måtte ha slipt tennene sine etter at han var dømt. Og spør: «Hvorfor skulle han slipe tennene sine etter at han var dømt?» Det skulle være innlysende at de forandringer i tennenes skjærekanter som det her siktes til måtte ha tilkommet i den knapt fire måneder lange perioden fra første tannundersøkelse like etter arrestasjonen 7. desember 1957 og til Torgersen tillot at det ble tatt avtrykk av tennene sine i begynnelsen av april 1958. I denne perioden satt Torgersen i varetektsfengsel. Han ble dømt i Eidsivatings lagmannrett 18. juni 1958.

Professor Holck skriver til slutt: «At også den rettsmedisinske kommisjon har valgt å nedtone tannsporet som lite egnet til bevisførsel, bør også være noe som tannlege Hjortdal merker seg. «Som tilsvar til det må jeg be professor Holck om å lese mitt innlegg på nytt. Han vil da måtte merke seg at jeg ikke med ett ord nevner hva jeg måtte mene om bevistyngden i tannbeviset. Innlegget var en ren kommentar til professor Eskelands utsagn i et tidligere nr. av Tidende hvor han betegner påstanden om filing av Torgersens tenner som et «ondsinnet rykte.«

Professor Holck levner ikke tannlege Strøm stor ære som rettsodontolog, og skriver bl.a.: «Det kunne jo tenkes at Strøm faktisk tok feil .» Selvfølgelig kan det tenkes. Det gjelder for oss alle, trolig også for Per Holck. Det synes betimelig i denne saken å minne om det gamle latinske ordspråket: Errare humanum est, sed perserverare diabolicum.