Oppfølging av sykmeldte – krav til arbeidsgiver og ansatte
Fra og med 1. mars i år trådte det i kraft lovendringer som forsterket kravene om oppfølging av sykmeldte. Formålet er å sikre en tettere oppfølging slik at man hindrer unødig langt fravær. Dette er et ledd i arbeidet som har pågått over flere år med å redusere sykefravær. Reglene innebærer plikter for så vel arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg har NAV-kontorene og lege/sykmelder en medvirkningsplikt. Her skal det i første rekke orienteres om de pliktene som de skjerpede reglene pålegger arbeidsgiver og arbeidstaker.
1. Generelt om reglene for varsling av sykefravær og dialog underveis
Reglene om varsling av sykefravær og om dialog underveis er ikke endret, men gjengis i dette innledende punktet for helhetens skyld.
Ved sykdom plikter arbeidstaker å varsle arbeidsgiver allerede fra første fraværsdag (med mindre det ikke foreligger et hinder for å varsle). Arbeidstaker skal på arbeidsgivers ønske levere dokumentasjon i form av egenmelding eller sykemelding. Egenmelding kan benyttes for 3 kalenderdager (8 dager for IA-bedrifter), og leveres normalt når man vender tilbake til arbeidet. Sykemeldingsblankett skal som utgangspunkt leveres eller sendes arbeidsgiver på utstedelsesdagen og retten til sykepenger faller bort hvis legeerklæringen ikke er sendt arbeidsgiver innen 14 dager etter at dokumentasjonen kan kreves.
Under sykefravær forutsettes det å være dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver forventes å kontakte den ansatte vedrørende sykdomsutviklingen og tilrettelegge for tilbakeføring til arbeidet. Arbeidstaker må på sin side varsle om eventuelle forlengelser i sykefravær, opplyse arbeidsgiver om funksjonsevne og bidra til å komme helt eller delvis i arbeidsrelatert aktivitet.
2. Innholdet i de innskjerpede reglene om oppfølging av sykmeldte
Regelen om oppfølging av sykmeldte fremgår i arbeidsmiljølovens § 4 – 6, og det vesentlige i kravet er at arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker skal utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeidet i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Formålet med oppfølgingsplanen er å fastsette hva som skal til for at den sykmeldte helt eller delvis kan føres tilbake i arbeid.
2.1 Nærmere om arbeidsgivers plikter
Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for utarbeidelsen av oppfølgingsplanen og den skal påbegynnes så tidlig som mulig og senest være ferdig når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i 6 uker (før var fristen 8 uker). Loven fastsetter følgende krav til hva planen skal inneholde:
– En vurdering av den ansattes arbeidsoppgaver og arbeidsevne.
– Aktuelle tiltak fra arbeidsgivers side.
– Eventuelle behov for ekstern bistand (aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene).
– Plan for videre oppfølging.
Da planen skal påbegynnes så tidlig som mulig og senest være ferdig innen 6 ukers sykefravær, bør arbeidsgiver starte utformingen så snart man innser at fraværet ikke bare er helt kortvarig. Er det åpenbart unødvendig å utarbeide oppfølgingsplan, eksempelvis fordi arbeidstaker forventes å kunne komme tilbake til arbeidet uten tilrettelegging, eller det er lite trolig at man kan vende tilbake, bortfaller plikten.
Hvis den ansatte er fullt sykmeldt, skal arbeidsgiver senest innen 12 ukers fravær innkalle til et dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen, og plikter å gi NAV skriftlig melding om dette dialogmøtet. Møtet avholdes normalt hos arbeidsgiver. Ønsker arbeidstaker og eventuelt også arbeidsgiver, at sykmeldende lege skal delta på møtet, så skal legen delta. Har man bedriftshelsetjeneste, skal den delta.
NAV-kontoret kan be arbeidsgiver om oppfølgingsplan etter 6 ukers sykefravær og plikter å innhente planen senest etter 12 uker dersom den ansatte fortsatt er sykmeldt. Vedvarer sykmeldingen, skal NAV-kontoret senest innen 6 måneder innkalle arbeidsgiver og ansatt til nytt dialogmøte og vurdere yrkesrettet attføring. Etter ett år, dvs. etter maksimal sykepengeperiode, skal NAV på nytt vurdere yrkesrettet attføring
2.2 Arbeidstakers plikter
Den ansatte har på sin side plikt til å samarbeide med arbeidsgiver for å komme i arbeidsrelatert aktivitet og finne løsninger som hindrer full sykemelding. Den ansatte plikter å gi opplysninger om sin funksjonsevne, prøve ut funksjonsevnen samt delta i utarbeidelsen av oppfølgingsplanen, og dessuten å møte på dialogmøte. Dette fremgår av arbeidsmiljølovens § 2 – 3 og folketrygdlovens § 8 – 8. Følgen av ikke å bidra kan til syvende og sist være at arbeidstaker mister retten til sykepenger.
3. Avsluttende kommentar
Kravet om å tilrettelegge for sykmeldte og utarbeide oppfølgingsplan kan for mange fremstå som et nytt og tyngende krav til arbeidsgivere. Tannlegepraksiser er vanligvis små og muligheten for å tilrettelegge arbeidsoppgaver for sykmeldte er tilsvarende liten.
Arbeidet med utforming av oppfølgingsplanen kan imidlertid ses på som en mulighet for arbeidsgiver til å få i gang en dialog med arbeidstaker og få en viss forutberegnelighet mht. sykmelding, hvilken mulighet det er for tilbakevending til arbeidet og eventuelt tidspunktet for dette. Likeledes kan NAV være en samarbeidspartner for å løse en uforutsigbar sykemeldingssituasjon.
På NAVs nettsider kan man finne mer informasjon om kravene til oppfølging av sykmeldte. Man kan også finne standardskjemaer for oppfølgingsplaner og bestille annet materiell. Adressen er www.nav.no, og der kan man søke på «oppfølging av sykmeldte».
advokatfullmektig, NTF