Urimelig pris og urimelig selvkritikk

Jan Line, Kari Odland og Inger-Lise Mathiesen tar i de siste numrene av NTFs Tidende opp flere interessante problemstillinger. Hovedtemaet er i hvilken grad NTF kan og bør engasjere seg i privatpraktiserende tannlegers fastsettelse av honorarer. Jeg mener NTF bør være opptatt også av dette temaet, men slik jeg forstår Kari Odland, er hun først og fremst opptatt av hvordan våre tillitsvalgte håndterer denne og liknende diskusjoner, og hun nevner spesielt tendensen enkelte tillitsvalgte har til i for stor grad å fokusere på «de få som velger det gale fremfor det store flertall som tross alt velger det rette.» Odland refererer til undersøkelser foretatt ved Seksjon for samfunnsodontologi ved UiO. Samme forfattere har i flere undersøkelser vist at brukerne av våre tjenester, pasientene, er veldig godt fornøyde med alle vesentlige punkter ved både den offentlige og private tannhelsetjenesten. Det er vanskelig å sammenlikne kvaliteten på tannhelsetjenesten i Norge med andre land, men jeg har hørt anerkjente fagfolk med internasjonal erfaring mene at norsk odontologi hevder seg helt i toppen uansett hvilke land vi sammenlikner oss med. Våre tillitsvalgte må ikke overse disse forholdene, men tvert imot se det som en del av sin oppgave å gjøre dette kjent.

Det er selvfølgelig ille hvis en yrkesgruppe over tid har problemer med å prioritere hensynet til egne medlemmer opp mot hensynet til sitt eget samfunnsansvar. Journalister/pressen er tross sin kritiske holdning til alt og alle lite selvkritiske. Legestanden er et annet eksempel. Det er ofte en tung oppgave for feilbehandlede pasienter å få noen innrømmelser eller støtte fra involverte fagpersoner. Men det er ikke mye bedre å kjøre over i grøfta på den andre siden som enkelte av våre tillitsvalgte gjør. Når det kan dokumenteres at forholdene i den private tannhelsetjenesten er så gode, og at pasientene er så godt fornøyde, blir det vanskelig å forstå at noen tillitsvalgte nærmest insisterer på et annet og mer negativt bilde av den private tannhelsetjenesten. Medlemmene bør kunne føle seg trygge på at foreningen samlet, og tillitsvalgte enkeltvis, ikke går ut med selvkritikk hvis denne ikke er godt dokumentert. Diskusjonen om honorarer og andre diskusjoner om interne forhold må baseres på dokumenterbare fakta slik at vi unngår at de domineres av tillitsvalgte som primært ønsker å fremstille seg selv som mer moralske og etiske enn sine kollegaer.

Inger-Lise Mathiesen mener, så vidt jeg forstår, at mer selvjustis og selvkritikk fra NTFs side er viktig for å oppnå tillit. Men vi må være klar over at mye av kritikken som er rettet mot privatpraktiserende tannleger i det siste er udokumentert og urettferdig. NOU-rapporten som Odland nevner, inneholder eksempler på det. Hvis våre tillitsvalgte er lunkne i å forsvare medlemmene mot urettferdig kritikk eller fyrer opp under kritikken, kan det kanskje på kort sikt øke tilliten fra aktører med forutinntatte holdninger til den private tannhelsetjenesten. Men våre tillitsvalgte skal etter min mening ikke jakte på dette, men tvert imot forsvare medlemmene i slike situasjoner. Det må være en selvfølge at tillitsvalgte ikke strør om seg med moraliserende pekefingre på generell basis mot egne medlemmer hvis det er snakk om enkelttilfeller, svak dokumentasjon eller tilfeldigheter. Det hadde vært interessant hvis Inger-Lise Mathiesen kunne si noe om NTFs holdning til denne delen av problemstillingen.

Adresse: Parkveien 60, 0254 Oslo