Nils Skaug

Professor i oral mikrobiologi, Nils Skaug, sovnet stille inn på Haraldsplass sykehus, torsdag 20. september, i en alder av 67 år, etter bare kort tids sykeleie. Han var en høyt respektert fagmann, en skattet veileder og underviser, og ikke minst et etisk engasjert menneske som satte sitt faglige engasjement inn i et globalt fattigdomsperspektiv. Nils Skaug holdt sin siste forelesning bare 20 dager før han døde. Han tok ut det siste han hadde av krefter før han måtte erkjenne at livet gikk mot slutten.

Nils Skaug var født i Rakkestad i Østfold. Han tok sin tannlegeeksamen i 1964 ved Universitetet i Oslo. Etter å ha avtjent verneplikten som avdelingstannlege på Helgelandsmoen ved Hønefoss, og to år som distriktstannlege i Mo i Rana, kom han i 1967 til Det odontologiske fakultet i Bergen, hvor han siden har arbeidet. Han startet umiddelbart spesialutdanningen i oral kirurgi, og i 1975 ble han godkjent spesialist. Han ble også snart engasjert i forskning, spesielt innen mikrobiologi og immunologi. Hans doktorarbeid fra 1977 er banebrytende i forståelsen av kjevecyster, og resultatene fra avhandlingen hans siteres enda, 30 år etter at de ble publisert. I 1981 ble han ansatt som professor i oral mikrobiologi. Han har gjort en enestående innsats for faget gjennom de årene han har virket i sin stilling, ikke minst som nasjonal ressursperson i spørsmål om hygiene i tannlegepraksis og tannhelsepersonellets forhold til smittsomme infeksjonssykdommer. Faglig var han alltid i forskningsfronten i forhold til nye metoder, noe som gjorde ham til en attraktiv samarbeidspartner.

Nils Skaug rakk akkurat å motta sin hedersbevisning fra Universitetet i Bergen for 40 års tjeneste. Han hadde planlagt å gå av som professor sommeren 2008, men fortsatt var han ivrig for å rekruttere nye stipendiater. Han hadde tenkt seg en aktiv pensjonisttilværelse med forskningen som en del av sitt virke i mange år fremover.

Faget har gjennomsyret hele Nils Skaug som person. Det gjorde ham også til en entusiastisk og engasjert foreleser, både for studenter, tannleger og andre yrkesgrupper. Han har holdt utallige seminarer og kurs om dagsaktuelle problemstillinger innen oral mikrobiologi, som for eksempel hiv-infeksjoner og hygiene. Og han ble lyttet til fordi han var kjent for å være svært godt oppdatert på ny kunnskap innen faget sitt.

Nils Skaug var også en faglig leder, og han har hatt en rekke verv: Medlem av fakultetstyret, instituttleder, dekanus, samt leder og medlem i en rekke viktige komiteer både på Universitetet i Bergen og nasjonalt. Enten det var bibliotekplaner, nye studieopplegg, IKT, eller opprydding i vanskelige enkeltsaker, så ble det gjort med grundighet, åpenhet og stor integritet.

Nils Skaug hadde et stort engasjement for forskning i Øst-Europa og i utviklingsland. Da fagfeltet internasjonal helse ble etablert, var han aktivt med, og hans engasjement som dekanus ved fakultetet var i denne perioden helt sentral for utformingen av mastergradsprogrammene ved Senter for internasjonal helse. Hans innsats med kompetansebygging blant unge forskere i Romania startet allerede før det politiske regimet i Romania ble normalisert, og han fortsatte samarbeidet helt frem til i dag. Innsatsen er blitt bekreftet ved at han er æresdoktor ved de odontologiske fakultetene både i Carol Davilla og i Bucuresti. Hans engasjement strakk seg også til samarbeid i Afrika, og særlig Sudan. Her bidro han til oppbyggingen av odontologi ved universitetet i Khartoum, og han ble nylig hedret ved at det odontologiske biblioteket ved det tekniske universitetet i Khartoum (Omdurman) har fått navnet «Skaug Dental Library».

Han har veiledet en lang rekke stipendiater frem til doktorgrad, og han fulgte dem opp på en forbilledlig måte, aller mest faglig, men også sosialt. Alle hans utenlandsstudenter var velkomne i hans hjem, på hytten, eller på reiser for å vise frem fjell og fjord i Norge. Han ville at studentene skulle trives og finne seg til rette, og mente at dette var en forutsetning for at de skulle kunne gjøre god forskning.

Den store innsatsen gjennom de 40 årene ved Universitetet i Bergen gjør at vi har mye igjen etter ham når han nå er gått bort. Han har publisert en lang rekke vitenskapelige artikler i fagtidsskrift, i tillegg til kapitler i lærebøker og andre faglige trykksaker.

Vi som har hatt gleden av å samarbeide med Nils Skaug, fikk oppleve hans imponerende grundighet som forsker, samtidig som vi lærte ham å kjenne som en varm venn og nær kollega. Ingen hadde forestilt seg at vi ikke skulle få glede av hans innsats i flere år fremover. Han etterlater seg et stort tomrom som vi vanskelig kan fylle.

Nils Skaug var nært knyttet til sin familie, og Anne-Marie fulgte ham også langt inn i hans arbeid, og som ledsager på de mange faglige reisene. Hun har ikke minst bidratt med sin innsats i forhold til alle utenlandsstudentene som har fått oppleve omsorg og gjestfrihet hos familien Skaug. Det er derfor med særlig omtanke vi tenker på Anne-Marie, deres to barn Hans Julius og Nils Torer, som har mistet sin kjære mann og far.