Høyt nivå
Vi kan ikke skjønne annet enn at 3 174 deltakere fikk innfridd sine forventninger under høstens landsmøte i Trondheim.
Trondheims varaordfører, Knut Fagerbakke, ønsket velkommen til Trondheim, og var imponert. Aldri har han opplevd at noe i nærheten av en tredjedel av medlemmene kommer til noe som helst landsmøte, verken i parti eller fagbevegelse.
Åpningen av møtet var ellers egnet til å sette landsmøtedeltakerne i rett stemning, ikke minst takket være gode musikere med velvalgt program.
Og så fikk alle det de var kommet for, enten det var fag, fest eller utstilling. Eller litt av hvert.
Det kom noen snøfnugg på morgenkvisten på torsdag, senere falt det atskillige regndråper. Men fredag skinte solen fra morgen til kveld.
Kamerataften midt i uka
NTFs landsmøte fant sted midt i Studenteruka i Trondheim, og med det ble det anledning til å oppleve den legendariske ukerevyen som opptakt til Kamerataften. Det var det mange som ville, og salen var både bortbestilt og fullsatt. Spillegleden var også helt til stede hos revyensemblet, som leverte forestillingen Manifest. Om det ikke var en rød, så var det i hvert fall en blå tråd der, sammen med mye metall, en djevelsk Mifesto og tre Gnarker som gjennomgangsfigurer. Anne B. Ragde fikk også gjennomgå, der hun bannet og svertet, røkte og skålte seg gjennom sin sketsj. En ubetalelig teambuilder var et annet høydepunkt.
Bankett i Palmehaven
Det er en fryd å iføre seg sin fineste kjole og gå på ball i Palmehaven til Britannia Hotel. Måltidet var en fest og maten var deilig, og enda bedre ble det da fylkesmannen kom og hadde med seg fortjenstmedalje i gull fra kongen, som han dekorerte foreningsmannen Jan H. Parow med. Siden ble det dans til Trondheim Storband.
Helt på høyde med de beste
NTFs landsmøte fornekter seg ikke. Det er og blir et storslagent arrangement, med god regi og mye godt innhold på alle fronter. Trondheim slutter seg til rekken av landsmøter av den gode sorten. Her var det fagprogram som fenget og interesserte, varer som alle kunne begjære, sus i serken – og ingen slinger i valsen.