Grei prosess

– Har det dukket opp uforutsette ting underveis?

– Det er alltid ting som virvles opp i en slik prosess, så det at det skjer uventete ting er ikke uventet i seg selv. Jeg synes ikke det har vært mye, og ikke noe som har vært uoverstigelig eller for vanskelig å håndtere.

– Får alle beholde jobbene sine, eller er det noen som må slutte som følge av sammenslåingen av de to fakultetene?

– Det som kunne vært dramatisk i en prosess som denne, er at man hadde måttet nedbemanne. Det har ikke vært nødvendig. Noe rekruttering gjenstår, og vi kommer ikke helt i mål med det før januar. Og kanskje ikke før i februar. Men da vil vi være fulltallige i administrasjonen. Og vi er i rute i henhold til planene.

– Hva har kjennetegnet denne omorganiseringsprosessen etter ditt syn?

– Dette er en av de største omorganiseringsprosessene som har funnet sted ved Universitetet i Bergen. Dessuten er den uvanlig, fordi det er to større enheter som skal slås sammen. Som regel foregår omorganiseringer innenfor den enkelte enhet.

– Jeg vil også si at det i stor grad har vært en involverende prosess, og jeg håper de involverte er enige med meg i det. Etter at prinsippvedtaket ble fattet i juni 2006, har det vært diskusjoner og utredninger, grupper og undergrupper, motstand og bekymring. Alt er kommet til overflaten, tror jeg. Folk er kommet til møtene, og de har stått opp. Ved universitetet legger ikke folk skjul på hva de tenker og mener. Men etter at vedtaket ble fattet og man visste at sånn blir det, har det ikke vært vanskelig å drive denne prosessen. Jeg opplever at de ansatte ved de berørte enhetene har vært konstruktive. Arbeidstakerorganisasjonene har vært med oss. De er gode til å se helhet og løsninger. Det ble blant annet mer ressurskrevende enn vi hadde tenkt å få operasjonalisert omstillingen av klinikken. Våre prosedyrer for omorganisering er laget for administrative enheter, og vi valgte derfor å tilpasse disse prosedyrene. Vi har kjørt to innplasseringsprosjekter. Og søkelyset har vært rettet mot å få infrastrukturen på plass. Både på kort og lang sikt. Det langsiktige målet er at munnen skal bli en del av kroppen og at oral helse skal bli en del av det store helsebildet. Her i Bergen tror vi på at en sammenslåing av de to fakultetene er en farbar vei mot det målet.

– Alle som er ansatt ved Det odontologiske fakultet har merket at det blir en sammenslåing. Har de merket det like godt ved Det medisinske fakultetet?

– Nei, ved medisin har de ikke merket dette på samme måte som ved odontologi. Naturlig nok. For dem dreier det seg om at de får et nytt institutt, samtidig som de andre instituttene forblir uforandret. Men i den medisinske fakultetsadministrasjonen har de vært engasjerte, og sett på det som skjer som en mulighet til å gå igjennom rutiner, arbeidsdeling og administrasjon. Resultatet er en helt ny administrasjon, med godt kvalifiserte folk, i en blanding av nyrekrutterte og folk som har vært der en stund, forteller Mevold idet telefonen ringer. Det er en søker til stillingen som assisterende fakultetsdirektør. Hun synes det lover godt.

– Det er veldig spennende å se hvem som søker de stillingene vi lyser ut. Det er ikke arbeidsgivers marked for tiden, for å si det mildt. Det merker vi når vi nå skal ha tak i folk utenfra til de ulike administrasjonene.

Klinikken blir bedre organisert

Det tok sin tid før man ble enige om hvordan klinikken skulle organiseres. Men plutselig falt det på plass, og klinikksjef Hildur Søhoel er veldig godt fornøyd. Dette blir kjekt. Mye kjekkere enn før.

– Vi har delt klinikken i fire avdelinger, med underliggende seksjoner. Inndelingen er basert på faglig likhet eller likhet i pasientgrunnlag. Det er én avdeling for endodonti og kariologi, én for barnetannpleie, tannpleie og kjeveortopedi, én for røntgendiagnostikk og oral kirurgi, og til slutt én for protetikk, periodonti og gerodontologi. Hver avdeling skal ledes av en avdelingsovertannlege. De stillingene er vi i ferd med å rekruttere til nå. Vi ønsker oss gode ledere, og det skal prioriteres. Samtidig skal de være tannleger, og helst spesialister. Dessuten står doktorgrad også på ønskelisten. På seksjonsnivå krever vi at lederen skal være spesialist.

– Vi ønsket oss en fornuftig gruppering, og ikke en flat struktur som vi har i dag. Avdelingsovertannlegene skal også jobbe i klinikken, og seksjonsovertannlegene skal jobbe enda mer. Dialogen mellom klinikksjef og klinikkene skal blir lettere, ved hjelp av naturlige møteplasser. I motsetning til dagens situasjon. Hvis klinikksjefen skal ha personalansvaret for alle, blir det gjort en dårlig jobb. Det sier seg selv. Jeg har stor tro på den modellen vi er kommet frem til. Alt er basert på en logisk sammenheng, der vi samler barn, og de som er litt eldre. Røntgen og oral kirurgi har mye samarbeid, likeledes kariologi og endodonti. Så har vi lagt personalarbeid og HMS til avdelingen, mens fagansvaret skal ned på seksjonsnivå. Der finner den faglige ledelsen sted, i tett samarbeid med instituttet. Klinikkens organisering er blitt et speilbilde av instituttet, der hvert fagområde har fått sin seksjon. Det som er nytt, er forresten at propedeutisk laboratorium er blitt lagt til klinikken og ikke til instituttet. Det er fordi personalet er ansatte ved klinikken. Samtidig er dette en undervisningsfunksjon, som dermed skulle ha ligget til instituttet. Vi er for øvrig i ferd med å utarbeide alle nødvendige samarbeidsavtaler med instituttet i disse dager.

– Hvor lenge skal denne første fasen av klinikken vare?

– Det vet vi ikke ennå. Nå skal vi bli en selvstendig enhet, og den prosessen skal gå først. Mellom universitetsdirektøren og klinikksjefen kommer det antagelig et klinikkstyre. Der ser vi for oss at både Helse Vest og Den offentlige tannhelsetjenesten blir representert, slik at de kan følge klinikken på nært hold. Det er de som er aktuelle arvtakere av klinikken, når tiden er inne. Helse Vest har vært aktuell hele tiden, mens Den offentlige tannhelsetjenesten har fått økt aktualitet i og med den siste stortingsmeldingen om tannhelsetjenesten. Men dette ligger litt frem i tid. Nå skal vi lære oss å stå på egne ben og bli oss selv først. Det har vi aldri vært før.

Mangler hus

Det eneste skåret i gleden er at det ikke er blitt bevilget penger til nytt odontologibygg i Bergen. Det har de ventet på i tre år, siden statsbudsjettet for 2006 ble lagt frem. Og nå vet man for lengst at det ikke ble penger i 2008 heller.

– Skuffet? Nei, jeg er fortvilet og forbanna, sier dekanus Magne Raadal. Det blir ikke bevilget penger til noen nybygg i statlig sektor på grunn av regjeringens motkonjunkturpolitikk, så både Høyskolen i Bergen og vi må vente i det uvisse. Vi står riktignok som nummer én i prioriteringsrekkefølgen, men det hjelper ikke når det ikke kommer penger, annet enn til oppussing av gamle bygg.

– Hva gjør dere nå?

– Vi må sette i verk ytterligere akutttiltak, og nå på et høyere nivå enn tidligere. Vi planlegger en totalrenovering av studentklinikken i 4. etasje og av propedeutisk lab. Det må skapes mer plass til hver student og pasient, slik at både HMS-krav og hensynet til pasienters rettigheter blir ivaretatt. Vi må gjøre bygget i stand til å opprettholde det kvalitativt gode nivået som vi har bygget opp. Vi er faktisk kjempegode. Det er dokumentert i den nylig gjennomførte NOKUT-evalueringen. Vi får spesielt glimrende karakterer når det gjelder forskning og forskerutdanning. Det eneste vi får mangelanmerkninger for, er lokalene. Evalueringen sier at lokaler og infrastruktur er særdeles dårlige og gjør det vanskelig å oppfylle kravene til arbeidsmiljø og kvalitet på utdanningene. Dessuten hevder rapporten at det er uetiske forhold for pasientene. De sitter for nær hverandre. Det er for lite plass. Personvernhensynet blir ikke ivaretatt.

– Dessuten kommer bedriftshelsetjenesten med alarmerende opplysninger om arbeidsmiljøet i huset. Det er for eksempel slik at Det odontologiske fakultet i fjor sto for 60 prosent av alle HMS-problemene ved Universitetet i Bergen. Vi snakker om det minste fakultetet, og langt over halvparten av problemene som knyttes til arbeidsmiljø. Hvis folk blir syke av å jobbe her, kan vi ikke bare sitte og vente. Da må vi gjøre noe.

– Du har tidligere varslet en halvering av studenttallet?

– Jeg har sagt at vi må vurdere en reduksjon av studenttallet, og i verste fall en halvering. Vi må rett og slett redusere noe på kvantiteten for å opprettholde kvaliteten for studenter, ansatte og pasienter. Det første som trolig må kuttes er kvalifiseringsprogrammet for tannleger fra utenfor EØS-området. Da frigjør vi en klinikk, som vi kan bruke til ordinær tannlegeutdanning. Samtidig må vi trolig redusere noe på inntaket av nye tannlegestudenter, men vi går forhåpentligvis ikke under den formaliserte normen på 48 studenter.

– Vi har prøvd å være flinke ved å overbooke, for å kunne uteksaminere flest mulig. Dermed har vi tatt inn 55 studenter hvert år i det siste. Det må vi gå bort fra nå, og resultatet blir dessverre at det kommer færre tannleger ut fra fakultetet i Bergen, frem til nytt bygg står ferdig. Vi er opptatt av å opprettholde kvaliteten her i Bergen, selv om produksjonen blir litt lavere. Det siste er ergerlig, sier Raadal, som blir visedekanus ved Det medisinsk-odontologiske fakultet fra og med 1. januar.

Instituttet styrkes

Fra og med samme dag blir Inge Fristad den mektigste mannen i Bergen. Innen odontologi. Han er blitt leder for Odontologisk institutt ved det nye fakultetet. Det kan sammenlignes med å være statsråd i en regjering. Han skal slåss om midler med de andre instituttlederne, og lede sitt institutt med eget budsjett. Nå er det på mange måter slutt på demokratiene, i form av styrer og utvalg. Heretter er det instituttlederen som bestemmer.

– Jeg vet ikke hvilket budsjett jeg får å forholde meg til ennå. Det blir med utgangspunkt i dagens fakultet, og etter at klinikken og instituttet er splittet opp.

– Hva er dine viktigste oppgaver frem mot sammenslutningen?

– Det foregår mye planlegging i flere grupper og komiteer, og det er møter og gjennomganger for å detaljplanlegge det nye instituttet. Det mangler fortsatt noen personer i administrasjonen. Men funksjonene kjenner vi, og det er på det rene hva som skal ligge på institutt, og hva som skal ligge på fakultet. Fordelingen av oppgaver og nivå er på plass. Våre hovedfunksjoner er å støtte opp om forskning, utdanning, økonomi og personale. Instituttstyrer og kontorsjef utgjør ledelsen. Dessuten kommer det to visestyrere, en for forskning og en for undervisning. Instituttråd blir det også. Der kommer alle de strategiske sakene til å bli diskutert. Det er en helt ny organisatorisk enhet som skal bygges opp. Vi må finne rammene. Og vi skal være i mål før nyttår. Det bekymrer meg ikke.

– Beholder alle instituttansatte den samme jobben som de hadde før?

– Alle stillingene i den nye instituttadministrasjonen er lyst ut på nytt. Internt. Så har vi vurdert om de som er der, fyller kravene til stillingene. En del er blitt direkte innplassert i samme stilling. Der det ikke har vært mulig, har vi lyst ut.

– Er det en kamp om de samme folkene mellom klinikk, institutt og fakultet?

– I veldig liten grad. Men det er også klart at i en kunnskapsorganisasjon er det folk som er ressursen. Men folk må være der de er interessert i å være, og der de hører hjemme. Da gjør de den beste jobben. Organisasjonskartet er ikke helt klart ennå. Men alle kan se det på våre nye hjemmesider som forhåpentligvis er oppe og går fra og med 1. januar.

– Skal dere flytte på dere?

– Vi har et problem med trangboddhet, men vi er ved godt mot. Administrasjonen skal inn i nye kontorer før årsskiftet. Det ordner seg. At det ikke er bevilget penger til et nytt hus, uroer meg ikke nå. Det ville uansett tatt noen år. Jeg tenker ikke så mye på det. Bare det kommer, avslutter Inge Fristad.