Den nye NAV-byråkraten

Den nye NAV-byråkraten som skal dyrkes frem, er ingen byråkrat i ordets mytebefengte forstand. Rollen skal ikke være regelforvalter eller paragrafrytter. Derfor foretrekker Saglie begrepet rådgiver. «Dette skal være en person som har en profesjonell stolthet i å finne gode løsninger for det enkelte mennesket. Hun skal ikke forvalte ordninger, men ha oppmerksomheten på muligheter for arbeid og aktivitet,» sier Saglie. Tidligere var det slik at hvis du oppfylte visse objektive kriterier, fikk du rett til visse ordninger. Oppgaven til saksbehandleren var å sjekke om kriteriene var oppfylt. Det var en gal måte å tenke på, mener Saglie: «Skal vi lykkes i dette arbeidet, må vi se enkeltmenneskets situasjon spesielt. Vi må lage individuelle planer, og vi må stille krav til den enkelte. Vi kan ikke pålegge noen å fatte sine livsvalg. Men vi kan presentere muligheter og sette den enkelte i stand til å oppfylle de mulighetene.» Den nye NAV-rådgiveren skal legge bak seg den strenge regelforvaltningen og bruke mer skjønn. «Vi bygger en helt ny faglig plattform. Dette krever nye arbeidsformer og nye arbeidsprosesser. Våre ansatte må kjenne til ordninger fra de andre virksomhetsområdene. Det skal være «ansikt-til-ansikt»-kontakt,» sier han og understreker at de også skal levere tjenester over Internett og telefon. Det er helt avgjørende at flest mulig brukere ledes inn på de digitale NAV-veiene, slik at NAV kan bruke ressursene på dem som trenger tettere oppfølging.

To arbeidsroller skal fylle NAV-kontorene. En som raskt skal finne gode løsninger og matche tjenester og behov. Noen skal veiledes til PCer på et jobbsenter, noen kan trenge timeavtale for en mer dyptpløyende samtale, og noen trenger øyeblikkelig hjelp. Rådgiverrollen derimot skal gå dyptpløyende til verks, bygge opp en individuell plan og lage et langsiktig løp for dem som har behov for det. Det krever mye kunnskap om samhandling med mennesker. Det er en slags diagnostisk-terapeutisk relasjon, ifølge Saglie. Han sammenligner rollen med en allmennlege. Allmennlegen er ikke ekspert på alt mulig. I samtaler med pasienten avklarer legen noen diagnoser og henviser til spesialist hvis det er nødvendig. Dette er arbeidsformer som vil være helt nye i NAV. «Det krever en annen type faglighet hos NAV-medarbeideren. Og det er selvsagt en stor omstilling for mange,» sier Saglie.

De nye arbeidsmåtene ligner mer det som har vært gjort i Aetat enn i Trygdeetaten. Nestleder Berge i NAV-trygd i NTL vedgår at trygdeansatte har mye å gå på, skal de bli gode og dyktige veiledere: «En god del har sittet på kontor og behandlet på papir og skjerm. Nå skal vi møte brukeren ansikt til ansikt. Det vil kreve kompetansepåfyll,» sier han. Selv om Trygdeetaten de siste årene har endret seg og vektlagt brukerkontakt, så blir det en ny måte å jobbe på, ifølge Berge.

Derfor er NAV ikke bare en velferdsreform, men også en gedigen kompetansereform. En kompetansereform hvor innholdet ikke er ferdig definert på forhånd. Det er byggingen av denne faglige plattformen – ikke det organisasjonsmessige eller det forvaltningsmessige – Saglie selv anser som den tøffeste utfordringen. Men opplæring krever tid, og opplæringen må skje mens prosessen er i full fart. «Dette blir på-jobben-trening. Hvert NAV-kontor skal bli en læringsinstitusjon,» sier han. Den nye veileder- og rådgiverrollen er ikke noe man kan lære seg på et universitet. Det handler om erfaring. Derfor må lokale NAV-ledere etablere kollegaveiledning. NAV-rådgiverne må, som allmennlegene, finne seg i å bli observert i konkrete situasjoner. Hvordan en opptrer og ikke opptrer i forhold til pasienter eller brukere. Rådgiverne bruker sin egen personlighet i dette møtet, og tilbakemeldinger fra kollegaer på hvordan man faktisk virker på et annet menneske, blir en viktig del av opplæringen. NAV tar også i bruk både film og e-læring.

Den nye NAV-kulturen

Den nye NAV-rådgiveren skal dyrkes frem av tre ulike kulturer med ulike arbeidsmetoder og fagtradisjoner. Aetat snakket om kunder, Trygdeetaten snakket om medlemmer mens sosialtjenesten forholdt seg til klienter. I NAV heter det bruker. Det vil bli en tøff lederoppgave å skape en NAV-kultur, vedgår Saglie. Erfaringer viser at folk tar med seg referanser fra sine kulturer, fra sin bakgrunn. Selv om det er viktig å ta med seg slike erfaringer, fremhever han at en må unngå spillsituasjoner som for eksempel skjedde i fusjonen mellom SAS og Braathens. «Vi må ikke skape et A- og B-lag.» Han tror at en ny kultur vil oppstå gjennom et konkret arbeidsfelleskap. Selv om andre fusjoner viser at kulturforskjeller kan svekke gjennomføringsevnen og skape spenninger, er Saglie optimistisk. De ansatte har nemlig en grunnleggende positiv holdning til reformens idé, ifølge spørreundersøkelser: «Dette er et unikt utgangspunkt. Det er sjeldent slike omstillinger faktisk er ønsket av dem som sitter i front, i produksjonen. Der det virkelig teller. Det at man er motivert for endring, er en styrke i arbeidet med å skape felles kultur.»

Men medvinden kan være i ferd med å snu. I NAV-trygd fortrenges den motiverte innstilling til NAV-reformen av utrygghet og frykten for å miste arbeidsoppgaver. Mange sitter på gjerdet og ser an situasjonen. De ansatte er fredet frem til 2010. Før den tid skal det ikke skjæres ned på arbeidsstokken, bortsett fra naturlig avgang. Men de kan bli nødt til å flytte på seg geografisk. Hvor langt, kan ikke Saglie svare på ennå. Det holder NAV på å avklare. Arbeidsoppgaver som ikke har direkte med veiledning og rådgivning til brukeren å gjøre, blir flyttet ut av NAV-kontorene til sentraliserte spesialenheter andre steder. «Vi pløyer ressursene ned til rådgivning og veiledning for brukerne. Folk flyttes fra kontorfunksjoner til rådgivning og veiledning. Det er en viktig del av endringsdynamikken,» sier Saglie.

Og det er nettopp spesialiseringen og sentraliseringen som gir næring til misnøyen med NAV-reformen blant ansatte. «I utgangspunktet var det god oppslutning og entusiasme omkring NAV-reformen. Men nå har vi begynt å bli uttrygge i forhold til hva NAV blir. Folk med dybdekompetanse på for eksempel pensjon, frykter at arbeidsoppgavene flyttes andre steder. Det er spenning i organisasjonen til hvordan dette vil ende,» sier Berge i NTL som er den største fagorganisasjonen i NAV, og organiserer både høgskole- og universitetsutdannet personell som jurister og samfunnsvitere og trygdemedarbeidere uten formell kompetanse.

Berge frykter at kontorene tappes for erfaring og kompetanse. Og etter hva Mandag Morgen kjenner til, sliter flere trygdekontor med å beholde de beste hodene. Saglie har på sin side ikke fått noen «urovekkende meldinger» om en slik utvikling foreløpig. «Mange har allerede skiftet arbeidsoppgaver i forbindelse med etableringen av Arbeids- og velferdsetaten, og mange flere må skifte arbeidsoppgaver. Denne utviklingen vil akselerere fremover,» sier Saglie. Han understreker at det er naivt å tro at en slik omstilling medfører høy grad av stabilitet i arbeidsstokken.

«Det er ikke et stort problem i NAV. Men det vil være bekymringsfullt om jeg mister de beste,» sier Saglie som har erfaring med omstillinger der han har sett tendenser til at de beste slutter. Den mest attraktive arbeidskraften er også den mest ettertraktede av andre arbeidsgivere.

Et uvanlig partnerskap

Det er ikke bare kulturforskjeller som skal overvinnes i den statlige etaten. NAV-reformen bygger også på et helt nytt partnerskap mellom kommune og stat. Staten kan ikke instruere kommunene, de er likestilte partnere. Dermed er NAV-reformen helt avhengig av et godt samarbeidsklima for å få til dette partnerskapet. Erfaringen fra pilotkontorene er at dette har gått seg til greit, ifølge Saglie, men det er selvsagt uenigheter og diskusjoner. Alt fra lokalisering og tjenestetilbud til åpningstider og telefonnummer er blitt diskutert. «Staten kan bli for firkantet, det er noen tilbakemeldinger vi får fra kommunene,» sier Matz Sandmann, som leder rådmannsutvalget i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Han fremhever at staten blir nødt til å tilpasse seg lokale løsninger.

Det sjeldne partnerskapet oppleves som uvant av både kommuner og staten. Det er to ulike logikker som møtes. Men det uvanlige møtet har sine fordeler, ifølge Saglie. Forholdet mellom de to sektorene har tradisjonelt vært gjennomsyret av et spill. Kommunene har vært opptatt av å hente mest mulig penger ut av staten, og staten har vært misfornøyd med at kommunene ikke følger opp signalene som staten gir. «Gjennom dette partnerskapet skal vi overskride dette spillet, og erstatte det med en helt annen interaksjonsform mellom stat og kommune. Dette er innovasjon, en forvaltningsmessig innovasjon,» sier han.

Sett fra de statlige sektormyndighetenes side, er kontakten med kommunene en unik mulighet til å jobbe med forebygging. Det finnes kommuner i Norge hvor halvparten av innbyggerne i yrkesfør alder går på en eller annen form for trygd eller stønad. Isolert sett har Trygdeetaten og Aetat vært effektive til å produsere vedtak og god service til de brukerne som mottar disse ytelsene. «Men vi har ikke klart å lage det gode livet, eller det gode lokalsamfunnet gjennom disse ordningene,» sier Saglie. NAV-kontorene blir et møtested hvor en sektorstyrt stat full av ressurser møter kommuner som er flinkere til å se sammenhenger. For kommunene betyr det en enklere tilgang til statlige virkemidler. Og Saglie mener det er reelle muligheter for god synergi i møtet mellom stat og kommune. «Men hvis det ikke håndteres på en fornuftig måte, kan det bli rent anarki og et ineffektivt system,» advarer Saglie. Han mener det er en risiko for at det kan skje. Men potensialet for å lykkes er stort. «Du er nødt til å ta noen sjanser for å trekke ut potensialet og virkelig kunne gjøre tingene på en genuint ny måte. Det er en kjempemulighet som er skapt. En mulighet til å stokke om kortene og legge samarbeidsmønstrene på en helt annen måte for å levere mye bedre resultater innenfor arbeids- og velferdsområdet, og til rett og slett gjøre noe med livssituasjonen til mange enkeltmennesker. Jeg synes det gir mening.»

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Ukebrevet Mandag Morgen, der den ble publisert første gang 27.11.06. Mandag Morgen er et uavhengig nyhetsmedium som retter seg mot ledere, politikere og andre beslutningstagere i samfunnet.