Torgersen-saken: Siste ord er ikke sagt

Tannlege Torbjørn Guldseths ensidige innlegg foranlediger bare noen korte bemerkninger fra min side.

1. Torgersen vil ikke avgi hårprøve nå, fordi han avga hårprøve i 1958. Denne hårprøven må den gangen ha blitt sammenlignet med hårene på offerets kåpe, med negativt resultat. Det finnes riktignok ikke noen rapport som viser dette, men vi har statsadvokat Dorenfeldts ord for at det ikke ble skrevet rapporter om «negative funn». Torgersen er, med god grunn, redd for at de hårene som dukket opp på Rettsmedisinsk institutt i 1999 er hans egne hår fra 1958, som er «forsvunnet». Det finnes ingen protokoll som knyttet til hårene på Rettsmedisinsk institutt, hvor de har vært før de kom til Rettsmedisinsk institutt osv.

2. Den tidligere voldtektssaken har ikke noe med drapssaken å gjøre. Det er dessuten feil at Torgersen ikke har villet medvirke til skriftprøve.

3. Det er ikke noe som helst grunnlag for å hevde at Torgersen har filt tennene sine. Påstanden om filing ble grundig etterforsket i år 2000, uten at det ble funnet noe belegg for den. Det er et ondsinnet rykte. Uansett kan ikke filing endre på tenners innbyrdes plassering og dessuten manglet det merke etter en tann som var intakt hos Torgersen. Bl.a. slike forhold er grunnlaget for at Torgersen må utelukkes som biter.

4. Ti fremstående forskere med inngående kjennskap til de tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958 fant grunn til å gjøre en direkte, skriftlig henvendelse til Gjenopptakelseskommisjonen kort tid før den traff sin avgjørelse. De påpekte og beklaget at det i vitenskapens navn ble gjort grunnleggende feil når det gjaldt verdien av de tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958. Seniorrådgiver Tor Langbachs og Asbjørn Guldseths mistenkeliggjøring av dem – flere er oppnevnt av domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen – er ondsinnet og grunnløs.

5. Guldseth anbefaler Tidendes lesere å lese Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse som ligger på www.gjenopptakelse.no som påskelektyre. Genren er fiction og den egner seg derfor godt i ferien. Den som er seriøst interessert i Torgersen-saken bør lese min omfattende utredning Bevisene i Torgersen-saken av 5. april 2005, som ligger på www.myart.no/fft/Art/FFT/Utred.pdf. Det er historien om et justismord som Gjenopptakelseskommisjonen nå har bestemt ikke skal rettes opp. Genren er dokumentar, og egner seg ikke foran peisbålet.

Jeg kan forsikre Guldseth om at siste ord ikke er sagt i Torgersen-saken. Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse er en skandale som ikke kan bli stående. En fortsatt diskusjon med Guldseth og hans likesinnede anser jeg imidlertid som bortkastet. Grunnløse beskyldninger som gjentas og gjentas, finnes det ikke noe godt botemiddel mot. De er som striregnet og flommen fra sprengte septiktanker.