I full sving
– Her blir båten til mens vi ror, sier de i Tromsø for tiden. Der er tredje kull godt i gang med tannlegeutdanningen, mens første kull er over i den kliniske virkeligheten. Staben er langt på vei etablert ved Institutt for klinisk odontologi, og det er de, sammen med studentene, som lager båten. Det nye huset innreder de også nå, sammen med Troms fylkeskommune.
Mye av det som utvikles i og rundt Institutt for klinisk odontologi i Tromsø gjøres i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten, fortrinnsvis i Troms. Det er fylkeskommunen som er byggherre også, for TANN-bygget som fra sommeren av vil romme Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø, tannpleier- og spesialistutdanningen samt tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, (TkNN). TkNN blir en viktig samarbeidspartner for tannlegeutdanningen, men er ikke en del av den, slik mange tror.
Tidende møter professorene Harald Eriksen og Arne Hensten, som begge har tatt skrittet fullt ut og flyttet nordover. Her satses det fullt og helt, mens store deler av staben riktignok består av folk som pendler og jobber deltid. Foruten de to nevnte norske herrer, er det ansatt seks finner, fire svensker og en tysker. Det går på skandinaviske språk og engelsk om hverandre, og det med språk er helt uproblematisk hevdes det, både fra lærer- og studenthold.
Stillingene besettes
Det er ansatt i alt 13 personer i vitenskapelige stillinger. Det vil si at tre fjerdedeler av lederne er på plass, og at alle de kliniske områdene er dekket, bortsett fra oral kirurgi. I disse dager starter rekrutteringen av dem som skal gå inn som person nummer to i de viktigste kliniske fagområdene. I tillegg er man i ferd med å bygge opp en gruppe stipendiater for doktorgradsutdanning. Den administrative staben er også på plass, og det eneste som går litt tregere enn ønsket, er å få tak i instruktører eller kliniske veiledere, forteller professor Harald Eriksen, som understreker poenget at det er tannlegemangel som er årsaken til rekrutteringsproblemene. Nettopp det fenomenet tannlegeutdanningen i Troms er etablert for å løse. Men de kommer i mål når det gjelder instruktører også, det uttrykkes det ingen tvil om. Instruktørene til det de kaller internklinikken rekrutteres både fra privat og offentlig tannhelsetjeneste, og alle vil gjennomgå intern opplæring i Tromsø.
Studentene trives
De henholdsvis 11, 20 og 30 studentene på hvert kull trives godt i Tromsø, men de sier at det begynner å bli litt trangt om plassen. Studentene forteller også at de har svært gode forelesere som virkelig er interessert i dem, og at det ikke er mye stryk og frafall. Det viser tallene også. Snarere tvert i mot, hører vi, når det fortelles om en medisinerstudent som gikk over til odontologi. Ofte går det den andre veien, men ikke i dette tilfellet altså.
Blant de første som begynte, er det 10 igjen av de opprinnelig 13 studentene, mens det er kommet én til etter hvert. De første har virkelig gått foran og kjenner seg i og for seg igjen i påstanden om at her blir båten til mens man ror. De har hørt mye snakk om at de har vært plog, og at de har drevet med brøyting også – og begynner å bli litt lei av det. Pionerer derimot, kan de godt ha ord på seg for å være. De sier at det har vært småskjær i sjøen, og at alt ikke har vært helt på plass hele tiden, men at de alt i alt har følt seg godt tatt vare på hele veien. Nå er de i gang med klinisk undervisning, foreløpig i leide lokaler ved tannpleierutdanningen.
Nytt hus til sommeren
TANN-bygget har reist seg i Breivika. I disse dager skal det overdras fra byggmester Skanska til byggherren, som er Troms fylkeskommune. Universitetet og høgskolen blir leietakere og står selv for innredningen av sine lokaler. Når det gjelder tannlegeutdanningen, har Arne Hensten hatt en aktiv finger med i innredningsspillet, og har blant annet vært med i en gruppe bestående av arkitekter og rådgivere fra Troms fylkeskommune, som har reist rundt både i England, Irland, Nederland og Norden for å finne de best egnede løsningene. Resultatet kunne vi så vidt se konturene av under besøket tidlig i februar. Det virker lovende, og vi kan nevne at fantomsalen, propedeuten eller simuleringsklinikken (kjært barn har mange navn) er den som kommer til å koste mest. Ti millioner norske kroner er anslått. Den er laget som et amfi, slik at det skal være mulig å se tavlen over stativene og rett og slett få med seg det som foregår. Salen får 41 arbeidsplasser, uniter som kan skyves på og ryddes vekk, PC ved hver arbeidsplass, audiovisuelt og fjernundervisningsutstyr. Her blir det altså mulig å både sende og motta undervisning til og fra andre steder i verden.
Undervisnings- eller internklinikken har stasjoner med plass til seks studenter på hver stasjon – en modell som Hensten stolt innrømmer å ha stjålet fra Nederland. Ved siden av klinikkundervisningen som skal foregå her, vil en god del av den kliniske studentundervisningen foregå ved eksterne klinikker. Det er etablert kontakt i Alta i Finnmark, Harstad og Tromsø i Troms, Sandnessjøen i Nordland og Hamar i Hedmark fylke. Kontaktnettet skal utvides i takt med økende studenttall. De klinikkene som er inne i bildet per i dag, er velutstyrte og forberedt på å ta imot studenter til høsten. De vil da bli koblet til et PC-basert nettverk for å kunne drive fjernundervisning i den tiden studentene er ute, som er hele syvende og halve tiende semester.
Komplisert økonomi og prosess
Det var litt av et regnestykke de måtte sette seg ned med da de skulle fordele utgiftene til det nye huset og all virksomheten som skal foregå der. I grove trekk er det fylkeskommunen som står for bygget, mens Institutt for klinisk odontologi delvis har lånt penger og delvis får dekket sine kostnader av Forsknings- og undervisningsdepartementet. Det samme departementet finansierer høgskoleutdanningen til tannpleierne, mens Helse- og omsorgsdepartementet betaler for 12 stoler ved kompetansesenteret og opplæring av spesialistkandidatene. For øvrig er kompetansesenteret finansiert av fylkeskommunen. Det er flere ting inne i det økonomiske bildet, og Arne Hensten beviser at han har full oversikt. Deretter går han over til å snakke om studentene og prosessen med å få undervisningen på skinner. Han sier at det er kommet en del berettiget kritikk fra det første kullet, men at det meste er på plass fra og med andre kull, som også uttrykker at de er fornøyde. Hensten sier videre at det kan hende de har lagt seg på et nivå med litt for mye kunnskapsoverføring, og at det er mulig de skal justere noe på det etter hvert.
Det er ofte slik at man gjør litt om, også etter at båten har krysset havet noen ganger. Det ser i hvert fall ut til at det går i riktig retning i Tromsø for tiden. Det er ingen som fossror så vidt Tidende kunne se, og det er ingen synkende skip å se. Skjønt kompetansesenteret sliter med å beholde sine folk. Men det er en annen historie.