Full tenning på tenner

Man tror ikke sine egne øyne. Etter tiår på tiår der munnen og tennene har vært en ikke-sak, definert som ikke tilhørende resten av kroppen, verken medisinsk eller sett fra trygdens ståsted, er tenner og tannhelse plutselig på dagsorden både politisk og i mediene. NRK Puls, Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende, Kapital og lokalaviser over hele landet: det er lederartikler og store oppslag, dag etter dag. Temaene har variert, fra artikler om konkurranse gjennom tannturisme og etablering av lavprisklinikker: «Hele tenner – halve prisen», til mer pasientrelaterte problemer knyttet til tenner og trygd: «Tennene får heller ramle ut», «Nytt smil – 600 000 kroner» og «Dype hull i helsetjenesten». Eller uttalelser fra byråkratisk hold: «Tennene tilbake til kroppen. Sosial- og helsedirektoratet krever reform.» Vi kan også lese at SV finner at mye ved dagens regelverk er hårreisende, at Sp lover forbedringer for utsatte grupper og at flere fylkeslag i Ap vil likestille tannhelsetjenesten med annen helsetjeneste. NTFs president og visepresident er også intervjuet og har fått komme med sine ønsker om mer støtte til dem som trenger det, fremfor en generell trygderefusjon.

Forventningene til stortingsmeldingen som skal komme i juni er store. Endelig skal munnen tilbake til kroppen. Men ikke alle er enige om hvordan. Lederartiklene i Dagsavisen og Dagbladet støtter Tannlegeforeningens syn om «at de med høye utgifter og dårlig betalingsevne må få slippe billigere unna». Mens Aftenposten i sin leder anbefaler regjeringen å gå inn for likebehandling av tannlegenes og legenes virksomhet, og foreslår at problemet må rettes opp med en ny type refusjonsordning for hele befolkningen. I et debattinnlegg i Dagbladet, «Mer trygd – mindre rettferdig» og i et innlegg i dette nummeret av Tidende, har professor Dorthe Holst kommentert en del av utspillene i mediene. Hun påpeker at en generell trygdeordning på papiret vil være «moralsk rettferdig, men hamrende uklokt med mindre det knyttes betingelser til bruken av trygd.» Trygd for alle vil føre til økt etterspørsel etter tannbehandling og behov for flere tannleger i tettstedene, noe som igjen vil føre til ytterligere problemer for tannhelsetjenesten i distriktene. Etter samfunnsodontologenes beregninger vil en generell trygdeordning også være dårlig økonomi for samfunnet og ineffektiv bruk av felleskassen: For å få utbetalt 1000 kroner fra trygden må det betales inn 1400 kroner i skatter og avgifter.

I Tidende har vi ikke lykkes like godt som dagens øvrige medier når det gjelder lekkasjer, så vi kan ikke bringe utdrag fra stortingsmeldingen som skal komme i juni. Men Helse- og omsorgsdepartementet har allerede signalisert at de ikke vil gå inn for generell trygd til befolkningen slik Sosial- og helsedirektoratet ønsker. Tilgang til og dekning av alle utgifter til tannbehandling for alle kan være en ønskedrøm for pasientene så vel som for tannlegene. Tannbehandling blir imidlertid ikke gratis selv om trygden dekker utgiftene. Det er heller ingen grunn til å tro at tannhelsen generelt bedres ved generell refusjon. De fleste har dessuten moderate årlige kostnader til tannbehandling.

At det nå kommer mer penger til tannhelsetjenesten er sannsynlig. At det blir generell refusjon er usannsynlig. Da må det prioriteres: Gi til dem som trenger det mest. Ikke smør støtten tynt utover.