Kvalitetsreformen truer ikke den odontologiske forskningen
Et stort flertall blant forskere ved universiteter og høyskoler i Norge sier at de har fått mindre tid til forskning, og flere peker på innføringen av kvalitetsreformen som en viktig årsak til tapt forskningstid. Den odontologiske forskningen er imidlertid styrket de siste årene, men det har skjedd uavhengig av kvalitetsreformen.
I en undersøkelse foretatt av Forskerforbundet, svarte halvparten av de vitenskapelig ansatte som ble spurt, at de med innføring av kvalitetsreformen har fått dårligere muligheter til å utføre forskning i sin stilling, og at den sammenhengende tiden til forskning er blitt mindre. Resultatene av en videre evaluering av reformen som utføres av Rokkansenteret og NIFU-STEP, bekrefter dette inntrykket. Her svarer de vitenskapelig ansatte at de har opplevd økt arbeidsbelastning og mindre tid til forskning. 75 prosent av respondentene mener reformen fører til mer undervisning og mindre tid til forskning.
– Hvis forskningen svekkes, svekkes også etter hvert undervisningskvaliteten, og vi får et dårligere utdanningstilbud, sa rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen da han innledet til debatt på frokostseminaret til Forskerforbundet i forbindelse med presentasjonen av evalueringsresultetene.
– Det må ansettes flere forskere for å sikre tilstrekkelig tid til forskning og bidra til økt forskningsinnsats, sa Forskerforbundets leder Bjarne Hodne. Han holdt et av innleggene på Kunnskapsdepartementets konferanse et par dager tidligere, i forbindelse med at sluttrapporten fra evalueringen av kvalitetsreformen ble lagt frem.
Stortinget har forutsatt at reformen ikke skal gå ut over forskningsinnsatsen, og at det fortsatt skal gis forskningsbasert undervisning ved universiteter og høyskoler.
– Dersom Stortingets forutsetninger skal kunne oppfylles, er det nødvendig å ansette flere i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger ved institusjonene. Forskerforbundets beregninger tilsier at det må opprettes ett tusen nye stillinger neste år, sa Bjarne Hodne.
Mer forskning ved de odontologiske fakultetene
Professor Bjørn Øgaard ved Det odontologiske fakultetet i Oslo er leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo. Han sier at det er store variasjoner fakultetene imellom. Videre forteller han at forskningen ved Det odontologiske fakultetet i Oslo har økt betydelig den senere tid, og etter innføringen av kvalitetsreformen, men ikke nødvendigvis som en følge av den.
Forskningsdekan Ingar Olsen ved Det odontologiske fakultet i Oslo slutter seg helt til det Bjørn Øgaard sier: – Kvalitetsreformen startet allerede med studiereformen Oslo96 for vårt vedkommende. Vi har derfor hatt god tid til å omstille oss. Og vi har hatt en dramatisk økning i antall stipendiater ved fakultetet de siste årene, faktisk en fordobling siden 2000. I dag har fakultetet 42 stipendiater. Fakultetet i Oslo har aldri tidligere satset så mye på forskning som nå, og det er etablert fem satsingsområder innen forskningen. Driftsmidler, midler til utstyr og stipendiater allokeres til disse områdene, det vil si dit hvor det er stor forskningsaktivitet. I tillegg er det etablert et senter for tverrfakultær klinisk forskning, sier Olsen.
Ved Det odontologiske fakultet i Bergen sier forskningsdekan Anne Christine Johannessen at kvalitetsreformen har gitt mye større utslag ved de frie fakultetene enn ved profesjonsfakultetene, som det odontologiske. – Her har vi alltid hatt tett oppfølging og nær kontakt med studentene, og vi har egentlig ikke hatt så god tid til forskning noen gang. Men det har vært satset mye på forskning i det siste. Noe som er skjedd uavhengig av kvalitetsreformen. Nå har vi organisert forskningen bedre, i fem hovedområder, og vi har fått økte midler fra Norges forskningsråd, forteller Johannessen, og legger til at kvalitetsreformen kan ha fått konsekvenser for undervisningen ved Det odontologiske fakultet, selv om man på forskningssiden ikke oppfatter at det har skjedd noen endringer som følge av den.