Nye trygderegler på overtid

Rådgivende overtannlege i Møre og Romsdal, Sissel Heggdalsvik, begynner å miste tålmodigheten med det gamle regelverket. Vi møter henne i NAVs lokaler i Sannergata i Oslo. Det er der Rikstrygdeverket holdt til, den gangen det var navnet på institusjonen. Der møttes landets 17 rådgivende overtannleger i mars. Det er Heggdalsvik som leder Norsk trygdeodontologisk forening, som til sammen utfører 10 årsverk, som rådgivere, undervisere, regelfortolkere – og i noens øyne propp, mellom landets tannleger og de saliggjørende trygdeutbetalingene. Når det nye regelverket kommer, vil rollen imidlertid endre seg, forteller Heggdalsvik, som legger til at et nytt og enklere regelverk naturligvis har sin pris.

– Med de føringer departementet har gitt vil tannlegene få et system som er mer likt legenes. Det kommer til å bli vesentlig enklere å forholde seg til trygden enn det er i dag, målet er å få til ett regelverk og ett takstsystem. For den som er inne i det, vil dette si at så å si alt skal flyttes til paragraf 5 – 6, Pliktmessige ytelser. Dette innebærer at det blir færre paragrafer å forholde seg til og færre forhåndsgodkjenninger. Synsingen, eller sannsynliggjøring og dokumentasjon av årsakssammenheng, som trygden kaller det, overlates til tannlegene selv. Nøyaktig og grundig journalføring blir dermed enda viktigere. Og ikke nok med at det blir faglig enklere. Også oppgjøret blir enklere, med elektroniske skjemaer som skal sendes direkte til helsetjenesteforvaltningen.

– Hva er prisen man betaler for å få et enklere system?

– Tannlegene må i større grad sette seg inn i hva som er refusjonsberettiget, og de vil også bli underlagt kontroll. Nå blir forhåndsgodkjenningen lagt på tannlegen selv. Det er han eller hun som skal se hvem som har rett til refusjon. Så skal de utføre behandlingen, og sende regningen til helsetjenesteforvaltningen. Rådgivende tannlege, slik rollen er definert i dag, er med andre ord ute av bildet som den som vurderer om vilkår er oppfylt, og om behandlingen er nødvendig og forsvarlig. Dette stiller større krav til tannlegene, og til regelverket. Det må være så klinkende klart som overhodet mulig, og ikke som i dag, til gjenstand for stadig fortolkning.

– Hva er rådgivende overtannleges rolle i dag?

– Med dagens regelverk, og særlig i bidragssaker, er det i grunnen ingen fasit, slik at vår rolle i stor grad er å tolke regelverket ut fra de signaler som Helse- og omsorgsdepartementet har gitt om hensikten med de ulike regelverksbestemmelsene. En viktig oppgave er også å informere og undervise tannleger og saksbehandlere på NAV-kontorene, noe som forhåpentligvis bidrar til å senke konfliktnivået overfor et regelverk som lenge har vært overmodent for revisjon. Nå liker jeg både å undervise og å samarbeide, så det er ikke der problemet ligger for meg. Jeg er rett og slett lei av det gamle regelverket med alle svakhetene som ligger i det. Det har ikke vært gjenstand for noen hovedgjennomgang på mange år, og i hvert fall ikke i løpet av de elleve årene jeg har holdt på med dette. Det har vært så åpent for tolkning at praktiseringen av regelverket ofte er blitt til underveis. Resultatet er at vi har fått et lappverk, som til dels er selvmotsigende. Man har trukket fra og lagt til, og tilføyd paragrafer, uten å ta hensyn til øvrige bestemmelser. I tillegg må tannlegene forholde seg til tre takstsystemer; trygdens, Den offentlige tannhelsetjenestens frie prisfastsetting i hvert fylke og de privates frie priser. Vår frustrasjon er stor, og tannlegenes frustrasjon er tilsvarende. Alle som har med trygdefinansiert tannbehandling å gjøre har lenge etterspurt et enklere regelverk. Men jeg må legge til at det er noen myter forbundet med dagens system som bør avlives. For eksempel dette med at det er så mange skjemaer. Det er det ikke. For allmenntannleger er det to regningsskjemaer og ett søknadsskjema. De kan brukes til alt.

En annen ting er dette med mellomlegg. Der må tannlegene være nøye med å informere grundig i de tilfeller der det kommer et påslag på regningen ut over trygdens takster. For dette er noe pasientene synes det er vanskelig å forstå. Særlig i de tilfeller der trygderegelverket sier at behandlingen dekkes fullt ut, for eksempel i yrkesskadesaker, forteller Sissel Heggdalsvik, som holdt foredrag for en lydhør og fullsatt sal på NTFs landsmøte i 2005. På landsmøtet i Trondheim til høsten blir det også informasjon om trygderegler. Det blir både forelesninger og informasjon på annen måte, kanskje fra en egen stand. – La oss håpe det blir noe nytt å informere om også, avslutter Sissel Heggdalsvik.