Tobakk or not tobakk
–Og det i form av snus. Se det er spørsmålet som den siste tiden har vært debattert både i riksmediene og i Tidende. I forrige utgave av tidsskriftet trykket vi et innlegg av forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Han går inn for å anbefale snus til røykeavvenning for mislykkede «sluttere». Begrunnelsen er at bare et fåtall røykere klarer å kutte ut røykingen ved tradisjonelle hjelpetiltak. I dette nummeret av Tidende, som kommer ut på Verdens tobakksfrie dag den 31. mai, blir Lunds argumenter imøtegått av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). De konkluderer med at SHdir, ut fra den kunnskapen man har i dag, ikke kan anbefale et produkt som inneholder potensielt kreftfremkallende stoffer. En anbefaling av snus, selv om det i utgangspunktet skulle gjelde bare for røykere som ikke klarer å slutte på annet vis, kan lett bli tolket som en ufarliggjøring av snusen; noe en del av avisoverskriftene så langt kan tyde på.
For tannleger som jevnlig ser både de unge som er i risikogruppen for å starte som røykere eller snusere, og den voksne pasienten som ønsker å slutte med sin røykevane, er det viktig å vurdere den enkelte pasient og utvise klinisk skjønn. Som helsepersonell bør vi informere de unge ikke bare om skadene ved røyking, men også få dem til å forstå at alternativet, snus, ikke er et ufarlig og «kult» nytelsesmiddel, slik noen oppfatter det. Snus inneholder nikotin og skaper avhengighet. For den innbakte røykeren derimot, som på forskjellig vis har prøvd å slutte uten å lykkes, er snus utvilsomt mindre skadelig enn å fortsette med røykevanen. Ikke minst er det til liten plage for omgivelsene.
I forbindelse med Verdens tobakksfrie dag har Sosial- og helsedirektoratet i år innføring av tobakksfri skole i videregående opplæring som hovedsatsingsområde. Med tobakksfri skole menes at alle, såvel ansatte som elever, skal være tobakksfrie, både inne på skolen og i skolens nærområder.
Både skolens ansatte og helsepersonell som ungdommen kommer i kontakt med, er viktige i det helsefremmende og holdningsskapende arbeidet. Og tannhelsepersonell er ikke minst viktige. Vi har regelmessig kontakt både med ungdom og våre øvrige pasienter og gode muligheter til å ta opp nettopp slike spørsmål. Mange vil kanskje mene at det ikke nytter. Men om alle praktiserende tannleger hvert år får bare én person til å slutte med tobakk, eller én ungdom til ikke å begynne å røyke eller snuse, så utgjør det i underkant av 5 000 personer tobakksfrie personer per år. Og så kan det være opp til hver enkelt å gange videre – det kan bli mange i årenes løp. Bruk den 31. – og alle de andre dagene.
God(e) tobakksfri(e) dag(er) ønskes både leserne og deres pasienter.