Juks, uredelighet og god forskning

Avsløringer av spektakulært forskningsjuks har fått mye omtale og er møtt med hoderystende indignasjon i forskningsmiljø. Rokker dette ved forskningsvirksomhet i sin alminnelighet? Selv det beste tre kan bære dårlig frukt, som det sies i boken. Denne boken tar utgangspunkt i innlegg ved et seminar om juks, uredelighet og god forskning som ble holdt i Trondheim i mars 2006. Boken består av åtte deler, inkludert introduksjonen. Temaene dreier seg om ulike forhold som kan belyse uredelighet, juks, etikk og moral i forskningsvirksomhet.

De aktuelle «superjukserne» som omtales i boken er forskningsmessige «wonderboys» innen sine miljø, som er stamcelleforskning, kreftforskning og nanovitenskap. Personene har utvilsomt evner utenom det vanlige, men har beveget seg bort fra vanlig moral i sin faglige virksomhet – og det omkringliggende miljøet har ikke reagert på det. Det er slett ikke ulikt dopingsakene i toppidretten.

Er løsningen «Mer etikk, takk»? Joda – det er sikkert bra med mer oppmerksomhet rundt dette i forskerutdanning og i retningslinjer for forskningsvirksomhet, for all del. Det betones at det hittil har vært det vitenskaplige samfunnet som har oppdaget og avslørt triksingen. I de aktuelle tilfellene er det personer utenfor forskerens eget lokalmiljø som har slått alarm; å slå alarm internt er ingen spøk.

Drivkreftene for juks og uredelighet i forskning kan være mange. Å bli beruset av egen virksomhet er sikkert en mekanisme. Kanskje har forskeren helt rett i sine vitenskaplige hypoteser, men prosessen han har brukt for å belyse hypotesene er råtten. Noen ganger er det økonomiske interesser i bildet, spesielt når det er snakk om patentering og markedsføring av medikamenter. En av bokens kapitler handler om «Fristere» og «Syndere » i det universitets-industrielle kompleks. Her er det interessante og tankevekkende synspunkter. Matteus-prinsippet anvendes flittig i forskningsbyråkratiet – mye skal få mer.

Flere kapitler artig lesning. Blant annet kan vi lese om hvordan risikoreduksjonen ved legemiddelintervensjon presenteres for å framheve et medikaments nytteverdi. Det brukes litt «små-uredelighet», for å si det slik. Eller hvordan øl ble en helsedrikk – i pressen, må det tilføyes.