Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere. Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting, er ingen ting.
Han kan kanskje unngå lidelser og sorg, men han kan rett og slett ikke forandre seg,
føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er FRI.

Hugo Prather

Til norsk ved Eirik J. Irgens