Seminar for tannhelsesekretærer

Service og arbeidsglede – to sider av samme sak

Sekvensleder: Inger-Johanne Nyland

Hensikten med seminaret «Service og arbeidsglede» er å bevisstgjøre den enkelte på hva god service innebærer og hvilken betydning en positiv atferd har for egen trivsel og motivasjon.

• Den gode sirkel – hvorfor positiv innstilling gir deg energi?

• Kraften i et førsteinntrykk og det etterlatte inntrykk

• Forventninger og opplevelser

• Kroppsspråket og stemmen avslører deg

• Positive formuleringer – en god vane som gir bonus

• Energizer: Vi ser på en kort film som gir inspirasjon

• Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å bli bedre?

• Hva gir deg arbeidsglede?

• Hva er du god på?

• Hva må du gjøre mer av?

Bente Sund

Konsulent, Entusiasmus, Oslo

Aktualitetsforedrag

Sekvensledere: Pia Titterud Sunde/Gunhild V. Strand

Dentale keramer – muligheter og begrensninger

Dentale keramer benyttes i økende grad til orale restaureringer. Fremdeles er det slik at det er vanskelig å holde oversikten over de forskjellige materialtypene og deres muligheter og begrensninger. Foredraget vil gi en kort oversikt over de forskjellige keramiske materialer og deres indikasjonsområder. Ny forskning vedrørende helkeramiske restaureringers kliniske funksjon og levetid vil bli presentert.

Marit Øilo

PhD-student, UiB

Fredag kl. 0900 – 0915

Khat – narkotisk plante med antileukemisk effekt?

Blader fra khatplanten tygges på grunn av sine euforiske effekter. Khat benyttes av millioner av mennesker, særlig i Øst-Afrika og Jemen, og har i de senere år blitt kjent i Norge på grunn av økt innvandring fra disse områdene. Det er kjent at langtidsbruk av khat kan medføre utvikling av bl.a. nevrologiske lidelser og kreft i munnhule og svelg. Arbeidet med å karakterisere effektene av khat på det cellulære nivå har vist at et ekstrakt av khatplanten kan indusere apoptose (celledød) i leukemiceller i kultur. Denne observasjonen indikerer at khat inneholder forbindelser med antileukemisk effekt. Videre arbeid vil kunne føre til identifisering av substanser med terapeutisk potensial.

Therese Bredholt

PhD- student, UiB

Fredag kl. 0915 – 0930

Mikrobiologisk diagnostikk og periodontal behandling: noen betraktninger og resultater av molekylærbiologiske analyser mhp. Porphyromonas gingivalis

Foredragsholderen gir en kort gjennomgang av status presens av dette viktige emnet og presentasjon av resultater fra undersøkelse utført på pasienter med hensyn på Porphyromonas gingivalis.

Morten Enersen

Stipendiat, spesialist i periodonti, UiO

Fredag kl. 0930 – 0945

Peri-implantitt

Presentasjonen gir en kort gjennomgang av forskjellige behandlingsstrategier for peri-implantitt samt fokuserer deretter på forsking ved Avdeling for Biomaterial og Avdeling for Periodonti, UiO.

Johan Caspar Wohlfahrt

Stipendiat, spesialist i periodonti, UiO

Fredag kl. 0945 – 1000

Hvorfor er plateepitelkarsinomer mer aggressive i munnhulen enn på huden?

Plateepitelkarsinomer utgjør mer enn 90 % av maligne svulster i munnhulen. Denne krefttypen kan oppstå flere steder på kroppen, og prognosen varierer med lokalisering. Nesten ingen dør av plateepitelkarsinomer på hud, mens 5 års overlevelsesprognose for plateepitelkarsinomer i munnhulen er rundt 50 %. Prosjektet omhandler en musemodell der det sprøytes inn ulike kreftceller i tunge og i hud på mus, også blir veksten sammenlignet.

Vi ser at samme type kreftceller oppfører seg ulikt i de to organmiljøene. Dette viser at det ikke bare er egenskaper til kreftcellene, men også faktorer i miljøet der de vokser som påvirker vekstmønsteret. En ser nærmere på en del proteiner som man mener er viktige i kreftutvikling, og undersøker om forekomsten av disse varierer med hvor kreftcellene vokser.

Elin Hadler-Olse n

PhD- student,UiT

Fredag kl. 1000 – 1015

NTFs informasjonsmøte

Mer informasjon kommer i Tidende nr. 11

Fredag kl. 1030 – 1200

Teamsekvenser

En hiv-positiv i stolen

Sekvensleder: Berit Øra

Som åpen og engasjert hiv-positiv har foredragsholderen involvert seg i mange saker hvor han mener at vi kan bedre forholdene for hiv-positive. Etter at medisinene som gjorde det mulig å leve med dette viruset kom i 1996, har vi fått nye utfordringer. Vi ser at smittetallene fortsetter å stige, og vi merker oss at hiv har blitt mer usynlig i samfunnet. Det hersker fortsatt mye usikkerhet og uforstand rundt det å være hiv-positiv. Det kommer mange rapporter fra denne pasientgruppen om møter med tannpleiere og tannleger som viser at selv i dag kan man bli utsatt for stigmatiserende og diskriminerende holdninger og behandling. Foredragsholderen ønsker å kunne bidra til at vi får en positiv og åpen dialog slik at vi alle kan bidra til at forholdene bedres. Vi håper å få i gang en bred diskusjon om behandlingen av hiv-positive generelt i dagens helse-Norge, også med tannhelsetjenesten.

Kim Fangen

Skuespiller, Oslo

Fredag kl. 0900 – 0945

Balansekunst – om å balansere jobb, stress og helse

Sekvensleder: Berit Øra

Kunnskap fra stressforskningen:

• Hva er stress egentlig?

• Dette skjer i kroppen og i hjernen

• De typiske faresignaler

• Hva kan hjelpe? En 5-trinns modell

• Forebygging av stressplager – følg Hildegard von Bingen

• Hvordan ta vare på deg selv i tide?

• Hva hvis det har gått for langt? Utladenhet/utbrenthet

Marit Mogstad

Cand.psychol., Partner i De4 search & consulting, Oslo

Fredag kl. 0945 – 1115

Tannhelsenett og datasikkerhet

Sekvensleder: Ivar Parmann

Erfaringer med innføring og drift av elektronisk pasientjournal. Digital røntgen i nettverk mellom alle tannklinikker i Troms fylke, samt forberedelse av nettverk til Universitetstannklinikken i Tromsø.

• Hvilke valg er gjort underveis?

• Datasikkerhet og nettverksløsninger – hva er tillatt og hva er ikke tillatt?

• Samhandling via høyhastighetsnett – hva er mulig?

Svein Ingebrigtsen

Prosjektleder, overtannlege, Lyngseidet

Fredag kl. 1115 – 1200

Negativ personfokusering i mediene – reaksjoner og mestring

Sekvensleder: Berit Øra

Foreløpige erfaringer og funn fra en undersøkelse av personer utsatt for ensidig, massiv og negativ mediefokusering presenteres. Mål for de mest truende elementer i oppslagene, stressreaksjoner og mestring av slike påkjenninger diskuteres.

Lars Weisæth

Psykoanalytiker, dr. med., seksjonsleder, Nasjonalt kunnskapssenter, Oslo

Fredag kl. 1330 – 1430

101 måter å ødelegge kroppen på

Sekvensleder: Berit Øra

Foredraget fokuserer på hvorfor du får spenningshodepine, nakkesmerter, skuldersmerter, musearm, tennisalbu, bortdovning av fingre, smerter mellom skulderbladene og diverse rygglidelser.

Hvordan kan du på en enkel måte bli kvitt alle plagene? Du lærer øyeblikkets ergonomi, der du straks vil kjenne hva som skal til for å unngå slitasjeskader og «ondter» av ymse slag. Samtidig får du en god latter.

Foredragsholder Karl-Petter Knudsen er bedriftsfysioterapeut og har arbeidet med tannhelsepersonell siden 1992.

Karl-Petter Knudsen

Fysioterapeut, Trondheim

Fredag kl. 1430 – 1530

Seminar for tannhelsesekretærer

Det er måten det kommer an på – hva er god kommunikasjon?

Sekvensleder: Gunhild V. Strand

Det jeg mente å si, trenger ikke å være det du hørte. Din oppfatning av hva jeg sa kan bli like mye påvirket av mimikken min som av måten jeg fremfører mine utsagn. Hensikten med seminaret «Det er måten det kommer an på»er en bevisstgjøring på hva god kommunikasjon betyr i praksis.

• Hva er kommunikasjon?

• Stemmeord og kroppsspråk. Hva hører vi?

• Foredrag. Hva husker vi?

• Sender – mottaker. Den gode samtalen

• Hva sier din indre dialog?

• Hvordan snu samtalen til vinn – vinn for begge?

• Aktiv lytting og spørreteknikker som synliggjør interesse

• Positive tilbakemeldinger gir vekst

Bente Sund

Konsulent, Entusiasmus, Oslo

Kritisk lesning av forskningslitteratur

Forutsetning for faglig forsvarlig virksomhet, men hvordan kan jeg gjøre det?

Sekvensleder: Sissel Bjørntvedt

Vi vet alle at vår kliniske praksis skal være basert på «evidence». Evidens presenteres i forskningslitteratur som for mange ser ut som et uforståelig villniss av avanserte statistiske metoder med tilhørende p-verdier. Foredraget vil klargjøre hvor man begynner, hvilke veier man går gjennom artikkelen, hvilke krav man skal stille til metode og resultater, og til slutt gi en veiledning i tolkningen av både resultatene og forfatterens egne konklusjoner.

Eksempelet som brukes vil være hentet fra enten alternativ behandling eller «amalgamproblematikken».

Vinjar Fønnebø

Professor, UiT

Implantatdag

Sekvensleder: Nina Wiencke Gerner

Indikationer og kontraindikationer for implantatunderstøttede kroner

Hvornår skal vi foreslå vore patienter implantatunderstøttede kroner og hvornår er det bedre med en anden protetisk rehabilitering? Dette vil blive diskuteret, og der vil blive vist eksempler på indikationer og relative kontraindikationer. Specielt forholdene omkring patienter med tandagenesier og -traumer vil blive diskuteret.

Behandling med implantater kan udføres på forskellige tidspunkter både hvad angår implantatindsættelse og funktion. Har det betydning for prognosen og har det betydning for patienten? Slutteligt vil foredraget kort omtale vedligeholdelsen af implantaterne. Hvad skal vi gøre når implantatbehandlede patienter kommer til regelmæssige kontroller?

Klaus Gotfredsen

Professor, København

«Implant site development» – kjeveortopedisk oppbygging av alveolarbein og gingiva for forbedret estetikk ved implantatkroner

Forelesningen vil gi en oversikt over mulighetene for oppbygging av bein og gingiva ved bruk av kjeveortopedisk tannflytting i vertikal – og horisontalplanet. Dette representerer et interessant biologisk alternativ til kirurgiske teknikker.

Bjørn Zachrisson

Professor, UiO

Fra laboratoriebenken til kjevebenet – forskningens betydning for implantatets kliniske suksess

For tannlegen som bestreber seg på å ha høy faglig kvalitet, er det essensielt at de materialer som benyttes i pasientbehandlingen, har teknologi av høyeste kvalitet. En seriøs utvikling av nye implantatmaterialer krever en betydelig forskningsinnsats for dokumentasjon av hvordan materialet fungerer i levende vev. Denne forskningen spenner fra materialtester og in vitro cellestudier via dyrestudier til dokumentasjon i utvalgte pasientgrupper. I dette foredraget vil det bli gitt innblikk i hvilket arbeid som ligger bak lanseringen av et moderne implantat, slik at klinikeren kan føle seg trygg på at pasienten mottar et produkt med dokumenterte egenskaper.

Jan Eirik Ellingsen

Professor, spesialist i protetikk, UiO

Etiology, pathogenesis and diagnosis of peri-implant infections

Peri-implant infections, i.e. peri-implant mucositis and peri-implantitis, represent opportunistic bacterial infections arising from the development of a biofilm on the implant surfaces. The host response to this bacterial challenge may easily be coped with in its initial stages, namely mucositis. This condition is characterized by increased probing depth and the presence of bleeding of probing, development into the submucosal area and bone loss may result. Clinically, probing depths of greater than 5 mm become evident and the lesion is verified in radiographs. Depending on the patient cohorts examined, an annual rate of 0.5 to 3.0 % of peri-implantitis cases has to be expected. Prevention, therefore, and the treatment of mucositis become significant aspects of implant maintenance.

Niklaus P. Lang

Professor, University of Berne, Sveits

Komplikationer til implantatbehandling

Blødtvævskomplikationer, peri-implantitis, skrueløsninger, implantatfraktur og keramiske frakturer er nogle af de komplikationer som foredraget vil omtale og fremvise.

Hvor hyppigt forekommer disse biologiske og tekniske komplikationer omkring implantater? Kan vi gøre noget for at undgå at komplikationerne opstår, og hvad skal vi gøre hvis de opstår? Det er nogle af de spørgsmål, som foredraget vil forsøge at give svar på. På basis af litteraturen og med forskellige eksempler vises forskellige komplikationer og deres implikationer.

Klaus Gotfredsen

Professor, København

Computerassistert implantatbehandling

Erfaringer med ulike metoder for computerassistert implantatbehandling presenteres. Utgangspunktet for denne teknikken er at man gjør et CT – opptak av pasienten for protetisk og kirurgisk planlegging. Gjennom spesifikke programmer kan man ved denne metoden fremstille kirurgiske guider for innsetting av implantater, også med såkalt kikkhullsteknikk. Er dette lege artis eller har vi gått for langt? Hvem egner seg for slik behandling? Er dette fornuftig ressursbruk? Strålehygeniske aspekter ved økt bruk av røntgenstråler, og bruk av spesialrøntgenapparat som Cone Beam Volum Tomograf vil bli omtalt.

Bjørn-K. Brevik

Tannlege, lege, Kjeve- og ansiktskirurgisk avdeling St. Olavs hospital, Trondheim

Eirik Aasland Salvesen

Tannlege, spesialistutdanning i periodonti, UiB

Medically complex dental patients: identification, assessment and treatment protocols

Sekvensleder: Pia Titterud Sunde

Dentists play an important role as primary healthcare workers. They need to screen and monitor patients for underlying medical conditions and are required to render dental care to an array of medically complex patients. Pertinent medical assessment of patients has become an essential part of dentistry, as even the most common medical problems may require modifications to routine dental care. Providing oral healthcare for medically complex patients in today’s rapidly changing medical environment is a daunting responsibility. This course will simplify this task by explaining and providing clinical protocols for dental care of patients with complex medical conditions.

Participants in this course will learn:

• How the obtained health information impacts on routine dental care

• How to interpret information that may indicate underlying medical problems

• How to alter routine dental care according to patient’s medical condition

• How to apply protocols that are used to provide safe and appropriate care for the medically complex dental patient

• How to be a contributing member in the overall health of the patient

• How to remain sensitive to related legal issues

Michael Glick

Professor, Arizona School of Dentistry & Oral Health,

Tannhelsepersonellets rolle i tobakksforebyggingen

Sekvensleder: Ivar Parmann

• Hvorfor skal vi bry oss om pasientens tobakksbruk?

• Hvordan skal vi snakke om tobakk på en respektfull måte?

• Minimal intervensjon/endringsfokusert rådgivning

• Hvor lang tid skal vi bruke på tobakksforebygging?

• Røyketelefonen – 800 400 85 – en god hjelp i tobakksforebyggingen

Berit Staff Johnsen

Tannlege, rådgiver hos Fylkestannlegen i Hedmark