Nye trygderegler – enklere for alle parter
Fra nyttår er reglene for refusjon av utgifter til tannbehandling blitt både enklere å forstå og mer forutsigbare. Den nye forskriften på området både styrker pasientenes rettigheter og gir muligheter for raskere behandlingsoppstart.
Det har lenge vært behov for en forenkling av regelverket på tannhelseområdet. Formålet med endringene har vært å samle alle bestemmelsene i folketrygdloven som omhandler tannbehandling, sier Kjell Røynesdal, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet. Dette gjøres ved å flytte tannbehandling hjemlet i folketrygdloven § 5 – 22 (skjønnsmessig bidrag) til § 5 – 6 (pliktmessig ytelse). Røynesdal understreker at endringene skjer innenfor dagens økonomiske rammer, slik at ingen nye grupper inkluderes i denne omgang. Røynesdal presiserer videre at den generelle regelen fortsatt er at den voksne delen av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege. Hensikten med folketrygdloven er fremdeles å gi hel eller delvis stønad til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov, utover de som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.
Ingen forhåndsgodkjenning
Fra 1. september 2007 ble kravet om forhåndsgodkjenning fjernet for behandling hjemlet i folketrygdloven § 5 – 6. Når bestemmelser overføres fra § 5 – 22 til § 5 – 6 vil kravet om forhåndsgodkjenning falle bort i sin helhet. Omfattende og tidkrevende søknadsprosesser er nå en saga blott, og behandling kan starte raskere.
Enklere struktur
Den største endringen er den nye regelverksstrukturen. Regelverket består nå av én forskrift med ett veiledende rundskriv og ett takstsystem. Forskriften gir de overordnede vilkårene for hvem som skal få stønad til tannbehandling, hvem som kan gi stønadsberettiget tannbehandling og hvem som har ansvaret for vurdering av hvorvidt inngangsvilkårene er oppfylt. Det er rundskrivet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet som blir det vesentlige dokumentet for å forstå inngangskriteriene. Det er her presiseringene og eventuelle avgrensninger fremkommer. I vedlegget er alle takstene nå samlet i ett system.
Tannlegen i førersetet
Den nye forskriften slår tydelig fast at tannlegen har ansvaret for å vurdere om pasienten har krav på dekning av utgiftene til tannbehandling etter folketrygdloven.
– Behandlingen skal være nødvendig og forsvarlig, men det er opp til tannlegen, i samarbeid med pasienten, å vurdere hva som er det beste behandlingsopplegget innenfor de fastsatte rammene, sier Per Lüdemann, rådgivende overtannlege i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Lüdemann understreker dessuten viktigheten av rundskrivet for å kunne bruke trygdereglene riktig, og tannlegene bør sette seg grundig inn i dette dokumentet. Lüdemann oppfordrer tannlegene til å ta kontakt med NAV for å få informasjon om regelverket, men presiserer at tannlegene ikke kan forvente å få en muntlig forhåndsgodkjenning. – NAV vil bruke mye tid og ressurser på å informere om de nye reglene og betydningen av endringene, sier Lüdemann. NAV legger opp til både sentrale og lokale informasjonsaktiviteter, og Tannlegeforeningen er i dialog med NAV om hvordan dette bør legges opp på en best mulig måte. – NAV vil legge vekt på å gi tannleger trygghet i førersetet, avslutter Per Lüdemann.
Tillit og ansvar
Med den tilliten tannlegene nå får gjennom det nye regelverket, følger også et ansvar for å kunne dokumentere de vurderinger som er gjort, både med hensyn til inngangsvilkår og valg av behandling. NAV vil likevel ikke kreve at tannlegen dokumenterer noe utover det som følger av helsepersonellloven med tilhørende journalforskrift. Tilliten er avhengig av at regelverket blir fulgt, og det vil være NAVs oppgave å kontrollere at dette skjer.
Tilbakemeldingene fra høringsinstansene er positive, og endringene blir ønsket velkommen av alle som har uttalt seg. Det stilles store forventninger til at regelverket vil gjøre hverdagen lettere for alle involverte.
– Endringene er av enkelte i tannlegemiljøet omtalt som en «liten revolusjon», men det vi nå gjør er hva tannlegene har foreslått og etterlyst i flere år, sier Kjell Røynesdal. Noen synes at det har gått fort, men større endringer må gå fort for å opprettholde trykket.
– Det nye systemet innebærer at tannlegene må opptre på lik linje med alle andre behandlere som praktiserer med trygderefusjon, og utfordringen for tannlegene nå er å vise profesjonalitet i den nye rollen. Dette vil ikke minst komme brukerne til gode, avslutter Røynesdal.
NAV