Probioter och orala hälsan

Professor, overlege (og tannlege) Jukka H. Meurman fra Helsingfors gav oss et engasjert og spennende innblikk i den betydning probioter kan ha innen odontologi og oral medisin. Probioter er definert som bakterier med helsebringende egenskaper, og konseptet «gode bakterier» ble introdusert av Eli Metchnikoff i 1907. Ulike laktobakterier er tillagt slike egenskaper, og Metchnikoff hevdet at inntak av Lactobacillus i yoghurt kunne forklare de russiske bønders usedvanlig lange levetid.

Tilførsel av probioter er i første rekke assosiert med behandling eller forebyggelse av intestinale problemer som antibiotikaindusert diaré og «turistdiaré» og sykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Probioter er også foreslått å ha effekt via immunologiske mekanismer på kreft og høyt blodtrykk, samt å redusere mottageligheten for infeksjoner ved å øke produksjonen av immunglobuliner.

Forskergruppen rundt Meurman har interessert seg for probioters betydning i sammenheng med oral helse. Ved at det benyttes laktobakterier, har man vært nøye på sikkerhetsaspektet ved de anvendte stammene; de skal ikke fermentere sukker (kariesrisiko) eller kunne ødelegge strukturer i basalmembranen (inflammasjonsrisiko). En helt ren tannoverflate er dekket med bakterier etter to timer, og etter 24 timer er det etablert en biofilm. Probioter kan påvirke den initiale kolonialiseringen av bakterier på tannoverflaten, men det er fortsatt uklart om selve biofilmdannelsen kan påvirkes ut over dette. For å få en slik effekt må man ha regelmessig tilførsel av probioter, for det har ikke vært mulig å etablere en bestående kultur av probioter i munnhulen. Det er også vist eksperimentelt at noen probioter kan drepe eller hemme veksten av orale patogene bakterier som Porphyromonas gingivalis som er satt i forbindelse med utviklingen av periodontitt. En intervensjonstudie med barnehagebarn i Finland, hvor én gruppe fikk melk tilsatt probioter og én gruppe melk uten, viste at «probiotgruppen» hadde færre episoder med respiratorisk sykdom og lavere kariesforekomst. En forklaring på det siste var at probioter hemmer Streptococcus mutans. En studie blant eldre viste at probioter reduserte mengden oral candida. Andre områder hvor probioter kan ha gunstig effekt er dårlig ånde (reduserer mengden svovelproduserende bakterier), xerostomi, «burning mouth» og orale manifestasjoner av hudsykdommer og generelle lidelser ved å påvirke immunforsvaret.

Interesserte kan også konsultere oversiktsartikkelen: Meurman JH. Probiotics: do they have a role in oral medicine and dentistry? Eur J Oral Sci 2005; 113: 188 – 196.