Obligatorisk etterutdanning?

Det pågår for tiden en debatt om etterutdanning i tannlegeforeningene i våre nærmeste naboland. Mens man i Danmark går inn for obligatorisk etterutdanning, er konklusjonen i Sverige at det beste er eget ansvar for en livslang læring. For mange nordmenn er konklusjonene kanskje overraskende, siden man tradisjonelt har forstått broderfolket i øst som regelbundne og tro mot lover og bestemmelser. Danskene derimot har mange av oss tolket som mer liberale med appell til eget ansvar.

Representantskapet i NTF vedtok i november i fjor at hovedstyret skal vurdere obligatorisk etterutdanning i løpet av valgperioden. Det til tross for at forslag om obligatorisk etterutdanning ble nedstemt på representantskapsmøtet i 2004. I stedet har vi fått retningslinjer for etterutdanning, der medlemmene selv er ansvarlig for å registrere timetall over en viss periode.

I Danmark innføres det obligatorisk etterutdanning fra 2009, med minimum 50 timer i løpet av to år. Å delta i etterutdanning blir et av kvalitetskravene som stilles for å opprettholde sitt medlemskap i Tandlægeforeningen. Dette gjøres etter sigende for å få de tregeste til å komme i gang. Derigjennom ønsker man bedre å kunne innfri pasientenes forventninger til danske tannleger, ifølge våre kolleger i sør.

I øst konkluderer man imidlertid annerledes, selv om de har samme mål. Det er slett ikke sikkert at et krav om obligatorikk vil gi en mer effektiv kvalitetsutvikling enn et frivillig system, heter det der. Målet er ikke å samle poeng eller timer, men å utvikles i sin profesjon, hevder Tandläkarförbundet. Tannlegenes internasjonale føderasjon, FDI, har tatt til orde for obligatorisk etterutdanning, men det er ikke fattet noen formelle vedtak i de styrende organer ennå. Andre profesjonsforeninger, både i EU og her til lands, har et system for obligatorisk etterutdanning, deriblant advokatene.

Det er ingen hemmelighet at mange tillitsvalgte i NTF ønsker å innføre mer enn retningslinjer for etterutdanning; les obligatorisk etterutdanning. Det er for mange tannleger som for sjelden er med i etterutdanningsaktivitetene, hevder de. Vi har hittil vært forskånet fra kritiske spørsmål fra pressen om hva NTF gjør for å passe på at medlemmene faktisk er faglig oppdatert. Jeg må nok ærlig innrømme at da kan vi bli svar skyldig. Selvsagt kan vi vise til at vi har vedtatt retningslinjer for tannlegers etterutdanning. Men hva gjør vi med dem som ikke følger disse retningslinjene? Det er så langt ikke knyttet andre krav til medlemskap i NTF enn at kontingenten er betalt, og at foreningens etiske regler følges.

Vi skal utrede og debattere enda en gang. Om representantskapet vil gå inn for å knytte strengere krav om etterutdanning til medlemskapet i foreningen, vites ikke i dag. Foreløpig har vi bare kommet et stykke på vei med en fullgod og effektiv registrering av medlemmenes etterutdanning. Først når alle lokalforeninger tar det sentrale IT-systemet i bruk til sine kursaktiviteter, vil vi kunne nå målet. Og jeg skulle gjerne sett effekten av dette før vi går videre. Kursaktiviteten er sterkt økende. Oppslutningen om NTFs lokalforeningskurs, januarkurs, TSE og landsmøte er rekordartet. Likeså arrangerer dentalbransjen stadig flere kurs, samtidig som NTF oftere tilbyr kurs for hele teamet.

Den observante leser vil ane at jeg er en smule skeptisk til å innføre en «tvungen» ordning nå. Men som den sanne demokrat jeg er: Vi skal utrede grundig og legge saken frem for de styrende organer i foreningen. Det er mange aspekter ved dette spørsmålet, blant annet de praktiske sider ved registreringen, hvilke sanksjonsmuligheter vi må ha osv. Hva vil et eventuelt krav om obligatorisk etterutdanning ha å si for oppslutningen om foreningen? Er det bedre at tannleger melder seg ut av NTF – og likevel ikke deltar – enn at de er med og tross alt deltar i et antall aktiviteter, selv om kravene ikke oppfylles? Vi står foran et utfordrende utredningsarbeid som ikke minst lokalforeningene skal få ta del i. Jeg håper på en spennende debatt som gir liv til foreningsdemokratiet.