Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid.

Mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker

Boken retter seg spesielt mot rettsmedisinsk sakkyndige, advokater og domstoler og er en artikkelsamling basert på presentasjoner fra et tverrfaglig seminar mellom Det juridiske og Det medisinske fakultet den 18. september 2006. Hovedbudskapet med seminaret og presentasjon i bokform er å belyse en kollisjons mellom to kulturer: «den juridiske der det trekkes slutninger om sammenhenger på et skjønnmessig grunnlag, og naturvitenskaplig og samfunnsvitenskaplig kultur som krever at det ikke kan konkluderes med at to forhold henger sammen uten først å kontrollere om den tilsynelatende sammenhengen kan bero på tilfeldigheter» og redaktørene anser at det er behov for paradigmeskifte – en ny tenkemåte.

Kapitelene er skrevet enten på norsk eller engelsk og er av varierende kvalitet ettersom noen er basert direkte på innlegg ved seminaret. Bakteppe for seminaret var «Torgersen-saken» og en artikkel i Science fra 2005 hvor det er sett på den høye andel fellende dommer i tannsporsaker hvor DNA senere har bevist det motsatte. Andre kapitler omhandler overgrepssaker, feilkilder i ekspertbevis, statistiske resonnement i kriminalsaker og en historisk sak med mange aktører («Hetle-saken»). I tillegg er det innlegg om Den rettsmedisinske kommisjon arbeide og kvalitetssikring av rettsmedisinske rapporter og om arbeidet som gjøres gjennom Norsk rettsmedisinsk forening for å lære opp rettsmedisinsk sakkyndige og kvalitetssikre rapportene før de sendes til retten. På samme måte som medisinsk og odontologisk behandling nå skal være vitenskaplig basert er det i dag også et større krav til sakkyndige at deres konklusjoner er basert på forskning og ikke synsing og meninger. Samlingen spenner over et vidt felt som viser noe av utviklingen i ekspertbevis. DNA har gjort en markant endring i bevisførselen, men boken gir inntrykk av at man kan stole helt på DNA-bevis i kriminalsaker. Metoden er ufortroffent i kontroll av familierelasjoner og til å sette sammen likdeler, men det er en forholdsvis dyr og omstendelig prosess. Kontaminering kan forekomme og det anbefales derfor i dag at identifisering også støttes av andre forhold. Det kan være like viktig å utlukke som å sette sammen.

Selv om de fleste kapitler omhandler eller kommer inn på «Torgersen-saken» og et kapitel er helt viet bevisene er denne kriminalsaken, kan boken ikke bare betraktes som et partsinnlegg i denne saken. Den berører mange andre viktige elementer i krysningspunktet mellom jus og medisin som begge disipliner bør være oppmerksomme på når de skal samarbeide i å tolke tause vitner for å finne frem sannheten i det som har skjedd.