Hardvev forteller historie

Det er velkjent at hardvev, slik som tenner, eller ørestein hos fisk for den sakens skyld, kan fortelle om miljøet rundt «eieren». Biomaterialmiljøet i Bergen arrangerte i slutten av februar et internasjonalt arbeidsseminar med tittelen «Mineralized tissues – biomarkers of the past and for the future». Det var Rune Eide og Helene Tvinnereim som var i førersetet for seminaret, med god hjelp fra andre i miljøet. Deltakerne representerte stor faglig bredde; geologi, arkeologi, antropologi, osteologi, epidemiologi, odontologi og analytiske miljø fra Tyskland, Canada, Storbritannia og Norge.

Ved å starte systematisk innsamling av hardvev i dag, vil man kunne få en databank som er tilgjengelig for fremtidig forskning. Felte melketenner er unike indikatorer, men utfordringen er å få tak i dem på en systematisk måte. I Norge foregår innsamlingen blant deltakerne i den norske mor og barn-undersøkelsen – MoBa. Det pågår en lignende undersøkelse i Storbritannia som kalles ALSPAC – Avon Longitudinal Study of Parents and Children. Begge prosjektene tar blant annet sikte på å bruke tennene som biomarkører for eksponering av ulike substanser og andre miljøendringer.

Det er mange og store utfordringer i slikt arbeid, enten det dreier seg om historisk materiale eller nye vevsprøver som kan lagres i hundrevis av år fremover. Også analyseteknikkene utvikler seg fort, og de mest avanserte metodene finnes i forskningssentre som også arbeider med stein fra månen og de store geologiske prosessene på jorden. Det ble riktignok tydelig at det var behov for å formidle odontologisk kunnskap innen både tannanatomi og tannutvikling til en slik høyspesialisert og entusiastisk gruppe forskere. Det er tverrfaglighet i ordets rette forstand.