Hva er nødvendig tannbehandling?

Direktoratet ønsker en åpen prosess rundt arbeidet med å definere hva som er nødvendig tannhelsehjelp og tannbehandling. Bakgrunnen for at direktoratet nå starter arbeidet med en slik definisjon, er at det har vært etterspurt av flere instanser. Dessuten er behovet tatt opp i Stortingsmelding 35. Kriteriene skal blant annet kunne brukes som en guide for tannleger som utfører arbeid for trygdens regning. Seniorrådgiver i Sosial- og helsedirektoratet, Liljan Smith Aandahl, sier at det er viktig at gruppen ledes av en privatpraktiserende tannlege.

Carl Christian Blich ser frem til å gå løs på oppgaven, som skal være løst innen utgangen av juni.

– Jeg synes dette er et viktig arbeid, og håper at alle som er invitert med kommer til å benytte anledningen, og delta aktivt. Gruppen vil bestå av fagfolk fra universitetene, klinikere, offentlig tannhelsetjeneste og representanter for brukerne i tillegg til NAV. Vi vil også gjerne ha innspill fra andre som måtte ha synspunkter. Referater fra møtene i arbeidsgruppen, som vil synliggjøre debatten som foregår, vil bli gjort tilgjengelige på direktoratets nettsted. Mitt ønske, for å gjøre arbeidsprosessen ryddig og oversiktlig, er at de som følger med, og ønsker å komme med innspill, gjør det til de medlemmene av arbeidsgruppen som står dem nærmest.

– Hvorfor er tiden kommet til å se på kriteriene for nødvendig tannbehandling?

– For det første er det etterspurt i Stortingsmeldingen, som nå er behandlet. Komiteen var samlet om at siden valget av behandling avgjøres av pasient og tannlege, vil det være nødvendig å fastsette objektive kriterier og veiledning for hva som anses å være nødvendig tannbehandling, for å sikre rettferdig behandling og holde utgiftene nede. Dette er vår politiske bestilling. Og nå som situasjonen også har forandret seg, blant annet med hensyn til at tannbehandling for trygdens regning ikke lenger skal forhåndsgodkjennes, må vi se om kriteriene trenger revisjon. Etter 1. januar i år kan tannleger som behandler stønadsberettigete, regne med å bli utsatt for ettersyn. Det er derfor viktig at de har så gode retningslinjer som mulig å forholde seg til.

Som tannlege vil man alltid være opptatt av at pasienten får en best mulig behandling. Dette er et utgangspunkt vi mest sannsynlig deler med brukergruppene. Samtidig er det slik at økonomi vil måtte sette noen begrensninger, uten at vi i arbeidsgruppen skal ha det som utgangspunkt. Mitt ståsted er at vi ikke skal tenke økonomi og penger i konkrete tall, når vi foreslår kriteriene som vi synes bør gjelde. Arbeidsgruppen skal opptre som tannhelsefagfolk og brukere, og ikke som bokholdere.

– Hvordan har du tenkt å gripe oppgaven an, helt konkret?

– Vi skal ha tre møter i arbeidsgruppen. Det første møtet finner sted 4. april. Da ser jeg for meg at vi tar utgangspunkt i de kriteriene for nødvendig tannbehandling som NTF utarbeidet i sin tid, og som den gang syntes fornuftige og gode. Nå må vi se om den nye virkeligheten tilsier at kriteriene bør revideres, og eventuelt på hvilke områder. Ved det første møtet har vi også med oss Nils Oscarsson fra Socialstyrelsen i Sverige, der de er kommet et skritt lengre enn oss, og utarbeider detaljerte kriterier for nødvendig behandling innen hver enkelt disiplin innen odontologien. Han vil sannsynligvis ha nyttige bidrag til arbeidsgruppen.

Etter mellomliggende innspill vil vi samle trådene i møte nummer to, som finner sted 25. april. Med alt vi da har å forholde oss til, fortsetter diskusjonen, i gruppen frem til vårt siste møte, som skal være 30. mai. Da skal arbeidsgruppen lande på noe som forhåpentlig er omforent. Så lukker direktoratet døren, og oppsummerer for egen del. 30. juni er min 20 prosents ansettelse i direktoratet over, og det foreligger etter planen et notat, som setter opp rammene for hva som er nødvendig og faglig forsvarlig tannbehandling, når det offentlige skal betale regningen.

– Er du fornøyd med sammensetningen av arbeidsgruppen?

– Ja, det er en spenstig og fint sammensatt gruppe. Jeg håper, som sagt, at alle kommer til å delta. Både klinikere og de som utdanner fremtidens tannleger, pluss brukergruppene, naturligvis. Vi er en rådgivende forsamling, og det er viktig at flest mulig deltar. Også de som ikke er med i selve arbeidsgruppen, sier Blich og oppfordrer med det til å følge med på www.shdir.no Samtidig håper han at de som deltar i arbeidsgruppen kommuniserer i sitt miljø, slik at prosessen blir godt kjent, og i beste fall et allemannseie.