«Dårlig argument, hev stemmen!»

Oppfordringen sto notert i foredragsmanuskriptet til en fordums folketaler. Knepet benyttes fortsatt, men med synkende hell – spesielt i diskusjoner om vitenskapelige tema. I vår lille feide om «den menneskeskapte drivhuseffekten er en trussel for livet på kloden» eller ei, bidrar Arne Skjeflo igjen med språklige nyheter av forsterkende art. I sitt første innlegg (118: 2) sjikanerte han FNs klimapanel for å være «ren svindel» og for å utstøte annerledes tenkende. Etter å bli imøtegått (118: 3), ble det dørgende stille om klimapanelet, Jørgen Randers og andre i «det klimateologiske presteskap». Til gjengjeld kommer han sterkt igjen (118: 4 ), denne gangen med skytset rettet mot meg under overskriften «Autoritær og autorisert klimatro».

Han får gjerne kalle meg det, men strengt sagt synes jeg han bør kunne slå av – om ikke for annet – så for en kjenning. Selvfølgelig hevder jeg ikke at forskere eller andre som mener annerledes enn jeg mangler respekt for vitenskap og fakta, slik han retorisk spør. Jeg tror heller ikke at utslipp er den eneste forklaringen på klimaproblemet. Det gjør ikke FNs klimapanel heller. Andre forhold som Skjeflo nevner – solaktivitet og faktorer knyttet til tidligere klimaskifter – spiller sannsynligvis inn. Det som majoriteten av klimaforskerne hevder, er at årsakene ligger i det skjøre samspillet mellom faktorene. Striden står om hvordan årsakene skal vektes i forhold til hverandre. Dersom balansen forrykkes, f.eks. ved en betydelig økning av CO₂-andelen i atmosfæren, er det fare på ferde. Solaktiviteten kan vi ikke gjøre noe med, heller ikke andre årsaker knyttet til tidligere klimaskifter. CO₂-mengden, derimot, er mulig å påvirke, i det minste den andelen som er menneskeskapt. Hvis vi fastholder – med en rimelig grad av sannsynlighet – at klimaet avhenger av balansen mellom disse faktorene, hvorfor da ikke gjøre noe med den vi har en smule makt over? Det er kjernen i klimadebatten.

Adresse: Leif.Heloe@nibr.no