Utsatt for kataloghaier
Midt i en travel arbeidsdag fylte Sissel Hovland Solhei ut et skjema som var kommet i posten. Uten å lese hele teksten. Det kostet henne mange tusen kroner.
Tannlege Sissel Hovland Solhei leste ikke skjemaet nøye nok før hun undertegnet. Det ble både dyrt og kjedelig.
Hun trodde hun foretok en rettelse av adresseopplysninger i forbindelse med en oppføring i noe som så ut som et nøkternt register over helsepersonell på Internett. Skjemaets tekst er på et nesten feilfritt norsk, ser saklig ut, med en enkel logo og layout og har overskriften «Fortegnelse over leger og terapeuter». Deretter heter det: «vennligst returner dette skjemaet med vedlagt svarkonvolutt til oss, så hjelper også du til med å opprette en aktuell legefortegnelse. Vi kunngjør grunnoppføringen som består av din fullstendige adresse, telefon- og faksnummer, også gratis – selv om du ikke gir oss noen bestilling slik som oppgitt nedenfor. Etter at vi har mottatt skjemaet ditt, vil vi legge til dine opplysninger i legefortegnelsen hhv. eventuelt oppdatere.»
Og lenger leste ikke Solhei, før hun rettet opp gammel adresse, og skrev riktig adresse på skjemaet. Og undertegnet nederst på skjemaet. Det hun ikke hadde lest var det som sto videre i innledningen:
«Vennligst skriv kun under hvis du ønsker å gi opp en bestilling etter betingelsene som er oppført nedenfor; vi vil i så fall kunngjøre dine opplysninger som en annonse med informasjon, bilde og logo.»
Fort gjort i travel hverdag
– Det var en varm junidag rundt St. Hans. Det var travelt før sommerferien, timeboken var full og pasientene kom på rekke og rad. Hodet var fullt av ting som foregikk både på jobben og privat. Jeg leste rett og slett ikke skjemaet nøye nok, og visste ikke hva jeg skrev under på.
Da regningen kom, trodde jeg at det bare var noe tull, og jeg kastet den. Det samme gjorde jeg med den første purringen, forteller Solhei.
– Da den andre purringen kom, skrev jeg et brev som sa at jeg verken ønsket eller hadde bestilt noen annonse.
– Svaret kom tre uker senere, datert 18. november, med en kopi av skjemaet jeg sendte inn i juni, som skulle bekrefte min bestilling av annonse til 983 Euro. Purregebyr på 15 og renter på 12,12 Euro hadde fått regningen til å vokse til 1 010,12 Euro. Den 25. november bestemte jeg meg for å betale. Mest av frykt for å havne i inkassosak. Jeg har ikke lyst til å få navnet mitt i et register over dårlige betalere. Men det var ikke noen glad dame som avlyste pasient for å gå i banken og betale 9 000 kroner til Nova Channel AG med adresse i Lucerne i Sveits.
Lørdag 23. november skrev Dagens Næringsliv om kataloghaiene, og nevner spesielt Nova Channel som avisen omtaler som et aggressivt registerfirma. Mannen bak dette og et annet firma som kaller seg European City Guide er tysk, bosatt i Spania, og har angivelig tjent mellom åtte og ni hundre millioner kroner på virksomheten, som har adresse i Sveits. Han har vært i retten og tapt også, uten å la seg stanse av det. Han er en av flere som opererer på samme måte, og henvender seg til flere bransjer. De presser og de truer, og de er fullstendig kyniske. Men nå skal EU-politikerne ha bestemt seg for å komme slik virksomhet til livs. De behandlet angivelig forslag til tiltak mot kataloghaiene før årsskiftet. Det er omfanget som har fått politikerne til å reagere, skriver Dagens Næringsliv. Bare European City Guide sender hvert år ut 6,5 millioner skjemaer. Mellom 15 og 20 prosent av mottakerne går i fella. Så Solhei er på ingen måte alene.
Norske haier
Sissel Hovland Solhei har hatt kontakt med en norsk kataloghai også. Det har riktignok ikke blitt så dyrt som møtet med Nova Channel, men absolutt fortærende.
– For en tid tilbake ble jeg oppringt av en som representerte et firma som kalte seg ’gul’. Hun spurte om jeg ville forandre eller legge til noe i annonsen jeg hadde bestilt i forrige samtale. Jeg kunne ikke huske noen tidligere samtale og sa det til oppringeren. Da fikk jeg vite at den hadde hun gjort lydopptak av, så det var ikke noe å diskutere. Her hadde jeg forpliktet meg. Så nå er jeg oppført der også, i fem år. Jeg husker ikke helt hva dét koster, men det er ikke snakk om mer enn noen hundre kroner i året.
– Det kan hende jeg har sagt ja på telefonen til ’gul’. Jeg kan ha trodd det var gule sider. Der har jeg valgt å være til stede, med den aller minste oppføringen som er mulig, bare som en service til pasientene mine, slik at de skal kunne finne telefonnummeret mitt. Det har ingenting med markedsføring å gjøre. Det trenger jeg ikke. Jeg er så godt etablert etter å ha drevet praksis her siden 1982, at sånt er helt unødvendig for meg.
Se opp for dette og lignende skjemaer. Sissel Hovland Solhei undertegnet, og havnet i trøbbel.
Les nøye – si aldri ja
Det er lett å gjette seg til hva Solhei vil gjøre hvis hun får noe i posten eller blir oppringt i fremtiden. Og likeledes hva hennes råd til alle andre tannleger er:
– Les alltid nøye hele teksten før du undertegner noe. Og si aldri ja til noe på telefonen.
I Dagens Næringsliv rådes man til ikke å betale, uansett hvor mange purringer som kommer og hvordan avsenderen truer. Der sies det at kataloghaiene alltid gir seg, selv om de i utgangspunktet synes utrettelige, og at de aldri under noen omstendighet fører noen sak frem til noe rettsapparat. Tannlegeforeningens advokat, Dag Reite, mener også at det kan føre frem å ikke betale, og å holde fast ved at man er blitt misledet. Men det aller beste er å være våken overfor haiene, og å lese nøye før man eventuelt undertegner noe. Med det unngår man både trøbbel og ubehageligheter.