Materiale og metoder

Grunnlaget for undersøkelsene er tilfeldige (randomiserte) utvalg av 200 – 250 35-åringer fra Oslo foretatt av Statistisk Sentralbyrå. En slik utvalgsmetode sikrer at de undersøkte i rimelig grad representerer sin aldersgruppe og dermed sier noe om oral helse generelt i denne populasjonen. Tabell 1 viser opprinnelige utvalg, antall undersøkte, fremmøteprosent og andel deltakere med utenlandsk bakgrunn i de fire undersøkelsene 1973 – 2003.

Undersøkelsene er basert på en kombinasjon av kliniske og radiologiske registreringer. Vanlig brukte indekssystemer er benyttet for registrering av periodontale forhold (CPITN) (6, 7), karies (DMFT/S) (8, 9), munnhygiene (OHI-S) (10) og forekomst av apikal periodontitt (periodontal indeks – PAI) (11). I tillegg har en sett på kvaliteten av utførte rotfyllinger og relatert den til forekomst av apikal periodontitt. En har også kartlagt en rekke andre mer personrelaterte forhold ved hjelp av spørreskjema. Innsamlede data er analysert ved bruk av t-test, ANOVA og kji-kvadrat test med hjelp av SPSS 16.0 programvare. Prosjektet ble godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk – Øst.

Resultater

Fremmøteprosenten i 1973, 1993 og 2003 varierte mellom 64 – 68 % mens den var vesentlig høyere (80 %) i 1984 (Tabell 1). Høy fremmøteprosent styrker resultatene i en undersøkelse. Det er viktig å finne ut om bortfallet er systematisk – at de som ikke møter er forskjellige fra de som blir undersøkt. Om det er tilfellet vil de registrerte resultatene avvike fra de faktiske forholdene i befolkningen. Ved telefonintervjuer og annen registrering av utvalg av de som ikke møtte frem, fant vi at bortfallet i stor grad var tilfeldig i alle fire undersøkelsene.

Undersøkelsene har i så stor grad som mulig fulgt et standardisert opplegg med kalibrering av undersøkerne og metodeanalyser. Dette er gjort for å sikre kvaliteten av registrerte data og gi best mulig grunnlag for sammenlikning over tid, en viktig forutsetning for dokumentasjon av trender (12).

Karies

Forekomst av karies har gått markert ned, spesielt i perioden 1984 – 2003. Data fra 1993 viser en nedgang på 38 % mens 2003-dataene dokumenterer en fortsatt markert kariesreduksjon, 62 % sammenliknet med 1973/1984-nivået (Figur 1) (13). I tillegg viser figuren en markert reduksjon av ekstraherte tenner og ubehandlet karies (DS). Sekundærkaries har også gått ned i den aktuelle perioden både langs kompositt- og i særlig grad amalgam-fyllinger. Dette skjer parallelt med en generell nedgang i kariesforekomsten og indikerer at sekundærkaries i stor grad er et kariesproblem mer enn et problem relatert til selve fyllingene (14). Vi fant påfallende liten økning i forholdet mellom kompositt- og amalgamfyllinger fra 1993 til 2003 (Tabell 2), noe som kan tyde på at lagte amalgamfyllinger holder lenge og at systematisk utskifting ikke er så utbredt som en kan få inntrykk av.

Tabell 2.

Undersøkelsesår	Fylte flater (FS)	Sek. karies (DFS)	DFS/FS %
1984 n=156	Amalgam 6477 (84 %)Kompositt 1225 (16 %)	17059	2,6 %4,8 %
1993 n=121	Amalgam 3313 (85 %)Kompositt 564 (15 %)	7312	2,2 %2,1 %
2003 n=146	Amalgam 1892 (73 %)Kompositt 684 (27 %)	1715	0,9 %2,2 %

Periodontale forhold

Antall personer med alvorlig periodontitt (CPITN-skår 4), som betyr en eller flere periodontale lommer på 6 mm eller mer, har sunket fra 21,8 % i 1984 til 8,1 % i 2003 (Figur 2). Personer med ikke-vestlig bakgrunn viser klart mer periodontal sykdom enn personer med norsk eller vestlig bakgrunn (Figur 3).

Studier på røntgenbilder av festetap målt som redusert benhøyde viser samme tendens til bedre periodontale forhold med en økning av personer uten målbart bentap approximalt fra 46 % i 1973 til 76 % i 2003 (15) (Figur 4). Denne bedringen går parallelt med en gradvis bedring i oral hygiene (Figur 5) hvor både total oral hygiene skår og plakk/tannsten-verdier gikk ned i perioden 1973 – 2003 (9, 15). De fleste (82 %) pusset tennene to ganger daglig med fluortannkrem i 2003.

Endodontiske forhold

Antall personer med rotfylte tenner har gått markert ned fra 1973 – 84 hvor forekomsten var rundt 50 % til rundt 25 % i 1993 – 2003 (Figur 6) (16). Det var imidlertid en markert økning i rotfylte tenner med apikal periodontitt fra 18 % i 1973 til 43 % i. 2003 (Figur 7). Denne økningen i forekomst av apikal periodontitt på rotfylte tenner kan ikke forklares med tilsvarende dårligere kvalitet av rotfyllingene. Kvaliteten har holdt seg relativt stabil fra 1984 til 2003 (16). I 1973 tok vi riktignok ikke periapikale bilder av rotfylte tenner.

Diskusjon

Gjentatte, systematiske undersøkelser av tilfeldige utvalg av 35-åringer i Oslo fra 1973 til 2003 viser endringer av den orale helsen for denne aldersgruppen. Det brukt tilnærmet like metoder i de fire undersøkelsene. I tillegg har nøkkelpersoner vært med i alle eller de fleste av undersøkelsene slik at en har kunnet organisere grundige kalibreringer for å sikre enhetlig registrering blant nye undersøkere. Dette burde sikre sammenliknbare data.

Den markerte nedgangen i karies er i samsvar med funn i liknende undersøkelser både i Norge (17, 18) og fra andre land (19, 20). Tverrsnittsundersøkelser er ikke egnet til å dokumentere kausalitet, men kariesreduksjonen faller sammen med tilgang til og bruk av fluortannkrem, for gruppen undersøkt i 2003 gjennom hele perioden med permanente tenner. Trettifem-åringer i 2003 er født i 1968 og fluortannkrem ble frigitt for salg i Norge i 1971. Det er derfor nærliggende å konkludere med en sannsynlig sammenheng.

Det er interessant å observere en tydelig nedgang i forekomst av sekundærkaries (Tabell 2). Videre viser undersøkelsene fra 1993 og 2003 relativt små forskjeller i forekomst av sekundærkaries langs amalgam- og komposittfyllinger. Det en imidlertid ikke vet noe om, er revisjonsfrekvensen for de to materialtypene. Det er mulig at sekundærkaries langs kompositter er «revidert bort», at fyllingene er yngre og at forekomst av sekundærkaries dermed fremstår som tilnærmet lik for amalgam- og komposittfyllinger.

Bedringen i periodontal helse er også markant selv om den ikke er i samme størrelse som for karies. Det er interessant å merke seg at resultatene stemmer godt overens med resultatene fra en tilsvarende svensk undersøkelse fra Jönköping, hvor man også har studert den periodontale helsetilstanden gjennom 30 år. I vår undersøkelse fant vi at individer uten røntgenologisk bentap økte fra 46 % i 1973 til 76 % i 2003. I Jönköping fant man tilsvarende resultater i aldersgruppen 30 – 40 år, med 78 % individer uten bentap i 2003 (21). Alvorlig periodontitt med mer enn 20 % bentap ble funnet hos 7 % i 2003 i Oslo. I den svenske undersøkelsen fant man at 6 % av de undersøkte 30 – 40 åringer ble klassifisert i gruppe 4 – 5, dvs. alvorlig periodontitt.

Den observerte bedringen i periodontal helse gjennom de siste 30 årene er også i samsvar med funn fra flere land i Europa og i USA (22). I de fleste undersøkelser ser man en bedring først og fremst når det gjelder gingivitt og moderat periodontitt.

Det er en markert nedgang i rotfylte tenner og antall personer med apikal periodontitt i denne 30-årsperioden (Figur 6), men ikke tilsvarende bedring i resultater for rotfylling som behandling (Figur 7). Disse noe overraskende funnene samsvarer med observasjoner fra Danmark (23) og Sverige (24). Det er mulig at noe av forklaringen ligger i at en i dag ønsker å bevare molarer som er mer kompliserte å rotfylle, mens de tidligere i stor utstrekning ble ekstrahert (24). Men at nær halvparten av rotfylte tenner (43 %) viser en apikal periodontitt (Figur 7) er ikke tilfredsstillende.

Samlet viser imidlertid serien av undersøkelser av oral helse hos 35-åringer i Oslo en markert bedring i perioden 1973 – 2003.