Kommentar til Åpent brev til NTFs hovedstyre og sekretariat

Simonsen og Hundsnes uttrykker i sitt åpne brev misnøye med svar som undertegnede har gitt BTF. Først litt om omstendighetene. Undertegnede fikk – med kort tid til rådighet – spørsmål fra BTF om å vurdere uttalelsenom «sterkt å fraråde BTFs private tannleger å inngå avtale med fylkeskommunen».

Det var da hensiktsmessig å vurdere to spørsmål:

– Er uttalelsen rettslig problematisk?

– Vil uttalelsen ha et stort eller lite skadepotensiale?

Vurderingen tilsa at tannlegene Hundsnes og Simonsen var på vei inn i et juridisk minefelt. Skadene hvis de trådte feil kunne være store – ikke så mye for dem selv – men for foreningen som helhet. Det ga etter mitt skjønn god grunn til å advare mot uttalelsen.

En årsak til skadepotensialvurderingen var at en sint og oppbrakt person fra Hordaland fylkeskommunes anbudsavdeling ringte NTF uken før. Vedkommende ble henvist til BTF, men etter samtalen var det lett å forestille seg en overskrift i Bergens Tidende av typen «Bergens tannleger vil ikke bidra til å behandle ruspasienter».

Hundsnes og Simonsen har i ettertid fått utført en juridisk vurdering. Den konkluderer med at uttalelsen var en boikottoppfordring, men at den ikke overskred grensen for det lovlige. Det innebærer ikke uten videre at rådet om å ikke forfølge saken i denne formen var et dårlig råd. Noen liker å bevege seg nærmere kanten enn andre. At man kan komme fra det uten å trå feil er ikke ensbetydende med at virksomheten er ubetenkelig. Det hele bunner nok i et veldig forskjellig syn på hvordan man best vinner frem – strid eller diplomati.

BTF valgte – til Simonsen og Hundsnes’ misnøye – å følge rådet om å uttale seg mer moderat. BTF og foreningens medlemmer har ikke tapt noe på det.