Helsetilsynet på ville veier

I forbindelse med en erstatningssak ble jeg anmodet av et forsikringsselskap om å gjøre en spesialistvurdering.

Jeg innkalte pasienten til konsultasjon, undersøkelse og for å ta et OPG.

Saken hadde forlengst vært innom Helsetilsynet og tannlegen hadde der fått en advarsel for flere forhold i forbindelse med behandlingen av den aktuelle pasienten.

Helsetilsynets vurderinger er urimelige.

Jeg skal ikke trette leserne med unødige detaljer men kan opplyse følgende:

Tannlegen hadde fått advarsel av flere grunner:

1. Dårlig journalførsel. Journalen var ikke skrevet slik forskriften forlanger. Det hadde Helsetilsynet helt rett i.

2. Utilstrekkelig informasjon til pasienten. Jeg har hatt pasienten inne til konsultasjon. Pasienten var svært vanskelig å kommunisere ordentlig med. Hun ville ikke forstå og hun hørte ikke etter og hun svarte ikke ordentlig på det hun ble spurt om. Den informasjonen som var journalført imøtegikk hun.

Da jeg skulle ta OPG av henne nektet hun. Hun ville ikke ta røntgenbilder, men gikk etter en lang og meningsløs diskusjon med på å ta en OPG. Akkurat som hun gjennom årene hadde nektet behandlende tannlege å ta røntgen.

Det får tannlegen refs for av Helsetilsynet! At han ikke har tatt nok bilder!

Slike pasienter bør vi åpenbart kvitte oss med. I alle fall hvis Helsetilsynet går oss etter i sømmene. Vi er sjanseløse.

3) Brudd på kravet om forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Helsetilsynet hevder at pasienten skulle vært henvist til spesialist såvel i periodonti som endodonti.

Det er bare det at pasienten aldri har trengt noen omfattende periobehandling. Sammenligning av røntgenbildene fra 1979 og fra 2009 viser tilnærmet samme benhøyde og det finnes ingen patologiske lommer.

Bildene ble forelagt flere spesialister i periodonti, blant andre professor Hans Preus, som uavhengig av hverandre avviste perioproblematikk.

Det er mulig at pasienten burde vært henvist til spesialist i endodonti, men endodonti inngår som en del av grunnutdannelsen av tannleger, og endodonti skal ikke uten videre sendes til spesialist. Dessuten er tilgangen på spesialister varierende.

Jeg er svært usikker på om det er nødvendig eller riktig å gi en tannlege advarsel på et grunnlag som dette.

Og det bør i alle fall være et krav at Helsetilsynet benytter sakkyndige som for det første undersøker pasienten og som dessuten har tilstrekkelig kompetanse til å trekke riktige konklusjoner.

Samtidig med at denne pasienten ble vurdert, fikk vi på fakultetet i Oslo inn en pasient som ønsket en «second opinion».

To spesialister i protetikk og undertegnede så på pasienten.

Hun var en kvinne i begynnelsen av 30-årene medd tydelige attrisjonsskader på 13, 12, 11, 21, 22 og 23.

Resten av tannsettet var i meget god forfatning med et moderat antall fyllinger, ingen karies og ingen erosjons- eller attrisjonsskader i sidesegmentene.

Hun hadde med seg et behandlingsforslag/-overslag fra en tannlege i Oslo som gikk ut på å lage kroner på 24 tenner. Pris cirka 110 000 kroner. Av dette skulle NAV betale cirka 60 000 kroner.

Det pasienten egentlig trengte var seks laminater eller muligens kroner i fronten i overkjeven og utskifting av noen få fyllinger i sidesegmentene for en liten bittheving.

Resten er å oppfatte som grov feil- og overbehandling og misbruk av refusjon fra NAV.

Denne tannlegen får selvsagt ingen advarsel fra Helsetilsynet. Men det er slike tannleger som burde få det! Verden er urettferdig.