En stor opplevelse

Fra 2. desember til 10. mars i år har Christine Holmen, som første norske tannlege, hatt adresse Meymaneh, Afghanistan. Der bodde hun på 200 x 400 meter, sammen med 420 andre. En opplevelse Rakkestad-tannlegen aldri ville vært foruten.

– Det var i fjor at Forsvaret søkte etter tannlege. Tidligere har de sendt soldatene enten hjem eller til tannleger ved andre camper – en dyr løsning de ønsket en forandring på. Eventyrlysten i meg tok overhånd og jeg søkte på jobben, som absolutt svarte til forventningene. Det var en stor opplevelse – en skikkelig vitamininnsprøyting. Det var veldig interessant å se hvordan Forsvarer opererer ute, og få et innblikk i problematikken i Afghanistan. I tillegg fikk jeg også venner for livet, sier hun.

Forberedt på angrep

Etter at Forsvaret hadde valgt Holmen som rette kvinne for jobben, var det ikke bare for henne å ta første fly til Afghanistan. Hun måtte gjennom to måneders hard trening med alt fra skytetrening til stridsteknikk.

– Treningen gikk i utgangspunktet ut på å forberede oss på et eventuelt angrep, med alt fra skyting, førstehjelp til en innføring i bakgrunnen for konflikten. I alt gikk det ut på å gi oss veiledning i hva vi skulle gjøre hvis det verste inntraff. Jeg måtte være bevæpnet under hele oppholdet i Camp Meymaneh, og mye av dagen gikk med på å forberede seg på akuttsituasjoner på sykestua sammen med traumeteamet. Heldigvis opplevde vi ingen angrep, sier hun. Alle forberedelsene på angrep til tross, Holmen var ikke redd under oppholdet i Afghanistan.

– Jeg følte at leiren var så sikker som den kunne få blitt, og at alle var godt forberedt. Forsvaret tar på alle måter godt vare på de som reiser ut, og griper raskt inn dersom noen skulle være redde, ha hjemlengsel eller lignende, sier hun. Holmen og resten av de utsendte på Camp Meymaneh hadde ubegrenset tilgang på telefon og kunne ha løpende kontakt med familien hjemme i Norge.

Julefeiring i Meymaneh

Selv om det var for å utføre tannlegearbeid at Holmen reiste, var det heller lite av det under oppholdet.

– Det var kun de norske soldatene og befalet jeg var tannlege for, og jeg hadde ikke mer enn en til to pasienter om dagen. Resten av tiden brukte jeg på blant annet å hjelpe til i traumeteamet i sykestuen, der min oppgave var å holde styr på medikamenter og blodtrykk. Ellers gikk mye av tiden med på trening og på å lese faglitteratur. Jeg var også med i velferdskomiteen og bidro til blant annet julefeiringen, forteller Holmen. Hun legger til at tilværelsen i Meymaneh var enkel, der mye av tiden gikk med til forberedelser, og til å få tiden til å gå.

– Vi levde et enkelt liv med få bekymringer, foruten en stor, overhengende en. For meg passet det veldig bra å være der i tre måneder. Det var lenge nok til å få prøvd det ordentlig, samt ikke lenge nok til at jeg kjedet meg, forteller hun.

Tilbake til hverdagen

Holmen er nå tilbake i sin vanlige tannlegetilværelse hos Otto Igland, hvor hun har jobbet i snart to år. Holmen lister opp to store forskjeller mellom oppholdet i Camp Meymaneh og den vanlige hjemmetilværelsen: Privatliv og frihet.

– Det var da jeg først kom hjem at jeg merket hvor mye jeg hadde savnet nettopp dette. Bare det å kunne ha friheten til å ta en tur i butikken og handle varer, eller ligge på sofaen en hel kveld alene. Det er først når dette blir tatt fra deg at du merker hvor godt det er å ha muligheten til det, sier hun. Hun angrer ikke på sitt opphold i Afghanistan og utelukker heller ikke at hun gjør noe lignende i fremtiden.

– Det var som sagt en veldig lærerik og givende opplevelse, som jeg har vokst på. Nå har jeg jo forhåpentligvis mange arbeidsår igjen fremfor meg, så jeg ser ikke bort i fra at jeg tar en lignende utfordring i fremtiden. Jeg har ingen planer i nærmeste fremtid, sier hun.

Publisert i Rakkestad Avis 17. juni 2009