Et forretingskonsept til etterfølgelse?
Jeg er litt usikker på hva Gomnæs og Jacobsen egentlig spør om. Er spørsmålet hva NTF synes om dårlige og overprisete IT-serviceavtaler? Eller er spørsmålet hva NTF synes om at tannlegene gjør det samme? Uansett er problemstillingen de peker på hva som skjer når noen med høy kompetanse selger en tjeneste til noen som ikke har nok kompetanse til å vurdere hverken behov eller tilbud. Tannlegene er i en slik situasjon. Pasientene våre har i liten grad mulighet til å vurdere både funn og behandling. Vurderingen er ofte begrenset til: Gjør det vondt? Kan jeg smile? Mangler det biter av tennene? Mangler det en hel tann?
Dette gir en del etiske utfordringer. En pris på 5 500 kroner for en årlig sjekk med rens synes jeg personlig er for høy, og en pasient burde klare å orientere seg såpass i markedet at han finner ut at det finnes bedre tilbud. Men for all del, hvis man på åpent og ærlig vis kan ta en slik pris, så... Da bør i det minste tilbudet og behandlingen være ekstraordinært godt – langt utover det man kan vente. Live-musikk mens man sitter i stolen? Bli hentet hjemme og kjørt tilbake? Hva med å garantere null hull eller få utført nødvendig behandling? Ulike «abonnementsordninger» finnes i andre land.
I et fritt marked kan man tilby mange tjenester, noen ganger til en meget høy pris, og noen vil betale. Poenget må være å ikke bruke sin kompetanse og/eller autoritet til å lure kunden til en overpris for et (dårlig) tilbud – noen ganger er det kun vår egen etikk som kan sette en stopper for dette.
Når det gjelder IT-firmaet synes jeg Gomnæs og Jacobsen er for snille i sin sammenligning. Det tilbudet IT-firmaet har gitt synes jeg er mer sammenlignbart med at man tilbyr innkalling til tannpuss to ganger årlig – med tannbørste, eventuelt kontrollere at tennene faktisk er der. Noe man godt kan klare selv. Ordningen burde nok minimum inneholdt en halvårlig gjennomgang av back-up"en for å kontrollere at den faktisk inneholder data – de rette data. Mange har fått seg en overraskelse når back-up"en viser seg å være tom til tross for at loggen ser fin ut.
Dessverre har IT-bransjen som andre bransjer en del råtne epler. Er dette firmaet et råttent eple? Jeg har sett flere eksempler på manglende kompetanse hos IT-leverandørene, spesielt innen det som er særegent for (tann)helsetjenesten. Det gjelder dessverre helt opp til sentrale leverandører rettet direkte mot oss. Og tannlegene er ofte prisgitt selgerne. Hva kan vi gjøre?
Jeg kan vanskelig se for meg at NTF eller andre organisasjoner kan eller skal drive med utvidet godkjenning av leverandører. Informasjon er mye av svaret. I skrivende stund sitter jeg og jobber med informasjon til NTFs nettsted, der skal vi også legge ut noe om leverandører. Dette er et innspill til hvilken type informasjon som må ligge der. Som et minimum må tannlegene være i stand til å vite om tjenestene de tilbys er lovlige. Det gjelder langt fra alle tjenester i dag.
Jeg håper vi ikke ser flere avtaler av denne typen, hverken i IT-bransjen eller tannlegebransjen. Serviceavtaler må man gjerne ha, men da må de ha en nytte som står i forhold til prisen man betaler.
Hovedstyremedlem i NTF, med IT som ett ansvarsområde