Tradisjonen tro

Nå er det snart presidentvalg igjen. I Tannlegeforeningen. Like etter et storslagent 125-årsjubileum.

Det får meg til å tenke på gamle dager og lange tradisjoner, og på ordene man bruker i NTF – ikke bare president, men også generalsekretær, og kanskje flere.

Hvilke assosiasjoner gir de? Og hva kjennetegner, i folks bevissthet, en organisasjon som bruker slike benevnelser på sine ledere?

Jeg er ikke lenger den rette til å svare, siden det er lenge siden jeg begynte å jobbe her. Jeg er nesten blitt vant til det. Jeg må spørre noen andre, noen utenfra, som ser det med friske øyne.

– Stor, byråkratisk, gammelmodig og tungrodd kommer det kontant fra en sikker og troverdig kilde. Og nesten like fort supplerer hun med: fagkompetanse, gjennomslagskraft og stabil. Ja vel. Her er det både på den ene og den annen side, altså.

Jeg spør den yngre garde, også jeg, for sikkerhet skyld. Nesten helt sikker på å få høre stønn og ord som tørt og kjedelig, og helt avleggs. Og hvorfor spør du, egentlig? Men nei. Man skal ikke ta noe for gitt her i verden. For hør bare hva som ble sagt:

– Moderne, sa han. Som FN.

– Hva? Hørte jeg riktig? Ja. Og så sier han at man må holde på formene. Ikke la det skli ut. Det er viktig. Det er en grunn til at det er som det er, og at det ikke er blitt forandret. Det er fordi det er velfungerende. Hva er galt med president? Stortinget har også president.

– Du verden, tenkte jeg. Det hadde jeg ikke ventet fra en på 19 år. Som på oppfordring fortsetter slik:

– En president er en mann. Det kan kanskje være en dame også, forresten. Det kan egentlig være hvem som helst.

– Hvordan det ser ut der de jobber? Vet ikke. Eller, det er selvsagt et stort fint kontor. Men nå gidder jeg ikke å tenke mer på det.

Nei, det er klart. Man kan ikke tenke lenge på sånne ting.

Jeg går tilbake til min venninne for å høre om hun har ork og mer på lager. Det har hun:

– President og generalsekretær er anonyme skikkelser som først kommer på banen når de må rydde opp etter andre som har lekket eller snakket tull i mediene. De fremstår gjerne som innrøkte, selv om de ikke røyker, og de bærer all verdens byrder for sine medlemmer. Stive i kanten, ja vel, men inni banker et hjerte for organisering til beste for fellesskapet.

Ofte er det en største felles faktor som blir valgt til disse posisjonene. Derfor er det sjelden å se en president eller generalsekretær synge karaoke eller som deltager i «Skal vi danse». Men de koser seg med gullrekka hver fredag, og er veldig som folk flest – med litt ekstra penger.

En virkelig god president eller generalsekretær provoserer ingen innad i organisasjonen, og har nådd toppen når medarbeidere og medlemmer villig lar seg lede, fordi de tror de går fremover.

Er det noen som kjenner seg igjen? Av president, generalsekretær, medarbeider eller medlem?

Selv liker jeg å bli overrasket. I så måte fikk jeg mest ut av han på 19 denne gangen.

Men hvem har sagt at ikke ungdommen, som ellers tillegges guddommelig kraft, vidsyn og evner i alle retninger, kan være helt vanlige folk, med helt vanlige konservative holdninger.

De som har ambisjoner om å bli NTFs president i denne eller neste omgang presenterer seg forresten i denne utgaven av Tidende.

Godt valg!