Økning av bivirkningsrapporter relatert til plastfyllingsmaterialer

Bivirkningsgruppen har fra starten i 1993 og til utløpet av 2008 mottatt 1 783 bivirkningsrapporter, hvorav 78 av disse ble registrert i løpet av 2008 (1). Sammenlignet med 2007 er dette en liten reduksjon. I rapportene for 2008 er det i en del tilfeller angitt mistanke om bivirkninger fra flere odontologiske behandlingsformer på samme pasient. Fyllingsterapi forekommer hyppigst med 32%. Fast protetikk utgjør ca. 29% og avtakbar protetikk 9%. Ca. 31% av rapportene mangler opplysninger om hvilken behandling som er utført i forbindelse med den aktuelle reaksjonen.

I de fleste bivirkningsrapportene (91%) som kom inn i 2008, er det rapportert hvilke materialer som antas å ha forårsaket reaksjonene. En og samme rapport kan omhandle mer enn en materialkategori. I 62 av rapportene (79%) mistenkes en eller flere av de vanligste materialkategoriene (amalgam, plastfyllingsmaterialer og sementer, metaller og legeringer, materialer for korttidsbruk). I 9 rapporter er andre materialer oppført, og 7 rapporter mangler informasjon om hvilke materialer som antas å ha forårsaket reaksjonene.

Andelen rapporter relatert til amalgam har gått ned de siste to årene, og i 2008 var andelen den laveste siden rapporteringen til Bivirkningsgruppen startet i 1993 (ca. 45%, Figur 1). Sammenlignet med tidligere år, har andelen rapporter relatert til plastfyllingsmaterialer økt betydelig og gått fra 22,5% i 2007 til 43,5% i 2008. Ser man derimot bare på antallet rapporterte tilfeller, er økningen ikke like markant. I 2007 mottok Bivirkningsgruppen 18 rapporter på plastfyllingsmaterialer, mens det i 2008 kom inn 27 rapporter. To av disse rapportene omhandlet både amalgam og plastfyllingsmaterialer. Det kan være flere mulige forklaringer til denne økningen. Bruk av amalgam ble forbudt fra 1. januar 2008. Man kan således anta at det blir lagt flere, og kanskje også en del større plastfyllinger under vanskelige forhold, og risikoen for å få bivirkninger kan ha økt.

Rapporterte reaksjoner og helseplager med antatt relasjon til amalgamfyllinger, har ofte oppstått lang tid etter at fyllingen er lagt, mens reaksjoner som relateres til plastfyllingsmaterialer, har kommet ganske umiddelbart etter behandlingsseansen. For plastfyllingsmaterialer og sementer har rapportørene angitt at reaksjonen opptrådte innen en uke etter behandling i 56% av tilfellene, mens tilsvarende andel for amalgam er bare 8% (Tabell 1).

Det var en betydelig forskjell i forekomst av generelle helseplager (Figur 2). I rapporter med mistanke om amalgamreaksjon, var generelle helseplager beskrevet i 73% av tilfellene, mens i rapporter relatert til plastmaterialer, var forekomsten av generelle helseplager oppgitt i 40% (Tabell 1). Sammenligner man forekomsten av lokale plager og objektive funn, var forskjellene mellom materialene mindre (Figur 3, 4). Plager og symptomer fra hud og intraorale sår/blemmer forekommer imidlertid noe oftere i rapporter relatert til plastfyllingsmaterialer og sementer (Figur 2–4).

Rapportering av mistenkte bivirkninger fra dentale materialer er av stor betydning for å kunne overvåke om enkelte materialer eller produkter gir hyppigere uønskete reaksjoner enn andre. I sjeldne tilfeller kan reaksjonen bli svært alvorlig (2–5), men det er viktig at alle mistenkte bivirkninger (f. eks smerte, rødhet, uvelhet, kvalme og pusteproblemer) blir rapportert. Verdien av et rapporteringssystem avhenger bl.a. av hvor mange bivirkninger som reelt rapporteres, og det er derfor ønskelig at hver enkelt tannlege, tannpleier og lege bidrar.

Adresse: Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Årstadveien 17, 5009 Bergen. E-post: bivirkningsgruppen@uib.no. Nettadresse: http://www.uib.no/bivirkningsgruppen.