Presentasjon av NTFs hovedstyrekandidater før valget i november:

Hva står de for?

Hvert annet år avvikles valg på NTFs hovedstyre. Det skjer i NTFs øverste organ, representantskapet. I år stiller åtte kandidater til valg. De skal fylle syv av ni posisjoner i hovedstyret.

NTFs hovedstyre for perioden 2010–2011 skal velges på NTFs representantskapsmøte 20. –21. november. To kandidater har allerede sikret seg plass i hovedstyret i egenskap av å være valgt til leder av henholdsvis Sentralt næringsutvalg og Sentralt forhandlingsutvalg. Vi har stilt alle kandidatene noen spørsmål, blant annet om hva de ser som utfordringer og viktige oppgaver for NTF, og om hva de selv helst vil arbeide med i NTFs hovedstyre.

Gunnar Lyngstad

Presidentkandidat (President i forrige og inneværende periode)

Alder: 61 år

Utdanning: Cand. odont. Bergen 1973.

Praksis: Offentlig ansatt/distriktstannlege Åfjord 1974–80, Stjørdal 1980–.

Foreningsvirksomhet: Styremedlem OTE 1994–95, viseformann OTE 1996–99, formann OTE 2000–01, leder Sentralt forhandlingsutvalg 2002–03, NTFs valgkomité 1993–2000, medlem NTFs hovedstyre 2000–03, visepresident NTF 2004–05, president NTF 2006-.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Regjeringen står overfor strenge prioriteringer i årene som kommer. Mye tyder på at vi går økonomiske vanskeligere tider i møte og da spørs det om tannhelse kommer høyt opp. Det blir derfor en utfordring og fortsatt å sørge for at medlemmene sikres gode rammebetingelser i begge sektorer. Samtidig skal vi legge til rette for at våre pasienter sikres en god tannhelse til en fornuftig kostnad. NTF må derfor fortsette en tett dialog med politiske myndigheter og helsebyråkratiet på ulike nivåer. Vi må aktivt bidra til at trygderegelverket blir enda mer tjenlig for brukere og utøvere.

«En sterk offentlig tannhelsetjeneste» må gjennom kommende arbeid med ny tannhelsetjenestelov gis et innhold med at sørge for og følge med blir en realitet. Vi har for liten kunnskap om det som skjer av behandling i den voksne del av befolkningen. Gjennom forskning og rapportering må den offentlige tannhelsetjenesten ha et ansvar for organisering av dette arbeidet. Likeså må Den offentlige tannhelsetjenesten gis virkemidler av økonomisk og organisatorisk art slik at tannhelsetjenester kommer ut til alle uansett bosted.

Jeg får mange henvendelser fra media og andre om priser og prisopplysning. NTF må fortsette sitt arbeid for at prisopplysning og transparens blir reelt.

Etterutdanning er en av de viktigste oppgaver Tannlegeforeningen har. Denne må gis høy prioritet også i kommende periode. For å holde trykket på TSE er det nødvendig med kontinuerlig oppdatering og nyutvikling.

NTF må fortsatt arbeide aktivt for at de odontologiske kompetansesentrene bygges ut videre.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Ny tannhelsetjenestelov får stor betydning for oss som aktører i privat så vel som offentlig sektor. Det er viktig at NTF bidrar med innspill til lovarbeidet og gir en høring som har en bred forankring i organisasjonen.

Å ivareta medlemmenes rammebetingelser kan bli utfordrende i en periode med økonomisk trangere tider. Gjennom kontakt med tannlegestudentene må NTF promotere arbeid i distrikt, både i privat og offentlig sektor.

Tannhelsehjelp til de som trenger det mest har vært et slagord i mange år. NTF bør i kommende periode bidra til at prosjekter for å finne disse settes i gang og arbeide videre for at disse personene får et faglig godt tilbud.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Arbeids- og driftsbetingelser for alle medlemmer

– Etterutdanning

– Bidra til at kompetansesentrene blir operative på mer enn videreutdanning

– Bistå lokalforeningene med opplæring og rådgivning

– Legge til rette for optimal samhandling i NTFs sekretariat med sikte på å gi medlemmene en god etterutdanning og medlemsrådgivning.

– Sørge for at tillitsvalgte lokalt og sentralt får best mulige vilkår å arbeide under.

– Satse på en aktiv politisk rådgivning overfor tillitsvalgte fra sekretariatets side.

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Det må bli å ta NTF aktivt inn i en ny periode. Kunnskap og erfaring fra mangeårig arbeid i NTF bør komme andre til gode. Jeg har sagt ja til gjenvalg for å sørge for kontinuitet og stø kurs. Det er ikke tid for eksperimenter nå når vi har et krevende lovarbeid foran oss. I denne perioden har vi sørget for et godt grunnlag for videre arbeid mot nå tilsynsmyndigheter, helseadministrasjon og politiske myndigheter. Jeg mener det er viktig at dette fortsetter og at de nevnte organer vet hvor NTF står.

Inger-Lise Solum Mathiesen

Presidentkandidat

(Visepresident i forrige og inneværende periode)

Alder: 60 år

Utdanning: Cand. odont. Oslo 1974, Handelsskole 1974, driftsøkonom 1990.

Praksis: Off. ansatt Oslo 1974–90. Privat praksis Oslo 1981–.

Foreningsvirksomhet: Leder Oslo TS’ kvalitetsutvalg 1997–2001, styremedlem NTFs kvalitetsutvalg 2001–03, NTFs representantskap 1997, 1999–2003, NTFs desisjonsutvalg 2000–03, styremedlem Oslo TS 2000–01, leder Oslo TS 2002–03, leder NTFs kvalitetsutvalg 2004–05, medlem NTFs hovedstyre 2004–05, visepresident NTF 2006-.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Den største utfordringen tror jeg blir å få til en tannhelsereform som hjelper dem som trenger det, uten at tannhelsenorge skal snus på hodet. Men det er avhengig av hvor mange grupper eller individer som skal omfattes, samt hvor mye tannbehandling det gis støtte til. En omfattende reform er avhengig av ganske mange penger, så det blir spennende tider. Å få til et samarbeid som fungerer mellom offentlig og privat sektor synes jeg også kan virke som en utfordring, spesielt hvis finansiering i utstrakt grad skal skje via andre enn Helfo

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Som det fremgår over, mener jeg at tannhelsereform må ha politisk høy prioritert. Jeg mener også at NTF må være pådriver for bedret prisopplysning. Vi er ikke tjent med at pasientene har problemer med å orientere seg i prisjungelen. Dagens konkurransesamfunn er mye åpnere og sammenlignbart enn bare for få år siden, så tannlegene må følge opp for å beholde sin frie stilling over tid. Den foreslåtte prisportalen kan være et skritt i riktig retning.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Utover det som er sagt, er jeg opptatt av at vi må holde orden i eget hus, og jeg ønsker at NTF medlemskap skal være et kvalilitetsstempel. Det betyr i klartekst fortsatt fokus på etikk. Jeg er for obligatorisk etterutdanning, men i et mindre omfang, og fortrinnsvis rettet mot de emner tannlegene snubler mest i. Jeg ønsker også at NTF skal være synlig i media i noe større grad enn tidligere, men det må skje en løpende avveining av hva som er hensiktsmessig

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Etter fire år som visepresident, flere år som tillitsvalgt både i og utenfor NTF, erfaring som kursgiver, drift av egne firma, bakgrunn fra både offentlig og privat sektor, samt økonomisk utdanning tror jeg fortsatt jeg vil være et positivt bidrag til å styre NTF-skuta videre. Vind i seilene og framdrift tror jeg det er mulig å få til med ståpåevne og engasjement.

Jørn André Jørgensen

Visepresidentkandidat

(Hovedstyremedlem i to perioder)

Alder: 32 år

Utdanning: Cand. odont. Oslo 2001.

Praksis: Militærtannlege 2001–02, assistent privat praksis Bodø 2002–03, offentlig ansatt Bodø 2002–04, privat praksis Langesund 2004-.

Foreningsvirksomhet: Sekretær Nordland TF 2002–03, leder Nordland TF 2003–04, leder Telemark TF 2005-, medlem NTFs hovedstyre 2006-.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Det «politisk korrekte» er vel å svare at den største utfordringen er en eventuell tannhelsereform. Etter valget tyder alt på at det vil komme endringer i tannhelsens finansiering, antakelig også et nytt lovverk. Å sikre at pengene treffer der de hjelper mest og unngå at for små midler spres tynt utover alle er viktig. Det er også viktig for NTF at tannlegene kommer godt ut av endringene. Men om det blir en stor utfordring å få til dette er jeg usikker på. NTF bør fortsette sitt saklige, rolige og langsiktige samarbeid med politikere og byråkrater. Det er kanskje usynlig for de fleste, men det er slik resultater er oppnådd så langt.

Utfordringen blir større i organisasjonen. Vi må få til en organisering i privat sektor som er hensiktsmessig. Vi må få på plass et system som ivaretar – og forhåpentligvis engasjerer – private tannleger slik at vi kan møte eventuelle nye krav til for eksempel forhandlinger med myndighetene, enten det måtte være fylkeskommunen slik BTF har vært borti eller sentrale forhandlinger med departementet. Jeg sier ikke jeg tror vi kommer dit, men vi må bygge for det. Samtidig må vi unngå å bygge opp en struktur som er for tung til at medlemmenes engasjement kan bære den.

Og til sist må jeg legge til IT-utviklingen. Tannlegene kommer til å stå overfor en revolusjon innen IT. Lenge har bruk og drift av IT-løsninger vært hjemmesnekrede kjøkkenløsninger som ofte har vært direkte ulovlige. Nå er vi i myndighetenes søkelys. Det blir en utfordring å få aksept for endrede vaner og økte kostnader hos tannlegene, slik at de i neste runde kan høste gevinstene av bedre muligheter – på en lovlig måte. NTF får en vanskelig jobb med å informere og veilede tannlegene godt nok.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Utvikling på tannhelsefeltet og IT. Mange vil sikkert peke på obligatorisk etterutdanning. Denne saken mener jeg bør få modnes sakte(re) ettersom de to andre nevnte sakene drives frem av eksterne krefter og må tas nå.

Innad i organisasjonen bør NTF prioritere å få på plass et fungerende apparat i privat sektor. Vi begynner muligens å nærme oss en fornuftig formell struktur, men fremdeles mangler engasjement og forankring – alle lokalforeningene stilte ikke engang på Næringspolitisk forum. Som sagt over kan dette organisasjonsleddet få større betydning i tiden som kommer.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Jeg kommer nok til å være sterkt engasjert i IT-utviklingen. Selv om dette bare er et middel – ikke et mål – og jeg synes både tannhelsepolitikk, arbeids- og driftsvilkår og organisasjonsutvikling er vel så interessant, må jobben med verktøyet IT gjøres. Og jeg vil gjerne få være med på den jobben videre.

Så er det bare å håpe at jeg også skal få være med på å NTFs jobb med en ny tannhelsepolitikk i tillegg.

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Da er vi tilbake til IT, både utvikling og informasjonssikkerhet. Gjennom de to siste årene har jeg jobbet mye med dette og opparbeidet meg en del kompetanse på området.

Kari Odland

Visepresidentkandidat

(Nyvalg. Tidligere hovedstyremedlem)

Alder: 51 år

Utdanning: Bergen 76–81

Praksis: Militærtannlege 81–82 Haakonsvern, ass.tannlege Bergen 82–85, priv. praksis Bergen 85–93, priv. praksis Brussel ( Belgia) 94–96, priv.praksis Bergen 96-

Foreningsvirksomhet: Kasserer PTL-Hordaland 91–93, PTE 97–2001, nestformann PTL-Hordaland og styremedlem BTF 99–01, medl av NTFs hovedstyre 2001–2005, Leder arbeidsgruppe for priv. sektor 2004–2005 ( senere SNU ), medlem SNU 2005–2009, nestformann BTF 2006–2007, formann BTF 2007–2009

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Valget er over, og de rødgrønne partiene fikk beholde sitt flertall og dermed regjeringsmakten de neste fire årene. Alle tre partier har programfestet en mer omfattende offentlig finansiering av tannhelse, men ingen av dem har noen konkrete tanker om hvordan et utvidet offentlig tilbud skal organiseres. Dette blir definitivt NTFs største utfordring fremover. Det betyr at dersom NTF har klare tanker om hvordan bransjen ønsker det, så kan man få stor innflytelse på utforming av fremtidige ordninger.

Vi trenger mer enn noen gang en sterk politisk ledelse i NTF som evner å samle medlemmene fra både offentlig og privat sektor om felles strategi og felles mål overfor besluttende myndigheter. Vi trenger noen som husker hva honorartariffen førte til av problemer over tid, slik at vi i møte med myndighetene ikke gjør de samme feil en gang til.

Det må settes tydelige politiske mål som sekretariatet også kan arbeide mot. Hvis det ikke blir utvist politisk ledelse i NTF med klare målsetninger, så har sekretariatet ikke mye å forholde seg til i sitt arbeid. På vegne av våre pasienter hilser vi selvsagt velkommen at det offentlige vil bruke mer penger på tannhelse. En god og bærekraftig ordning skal imidlertid være god for alle parter. Tannlegenes interesser må også ivaretaes, og det er NTFs ansvar å sørge for det.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– NTF bør konsentrere seg om å være best mulig forberedt til å møte de fremtidige endringene i organisering og finansiering av tannhelsetjenesten. NTF har en todelt rolle, både som premissleverandør i tannhelsepolitiske saker og som fagforening hvor tannlegenes interesser skal ivaretas. Det blir en stor utfordring å forsvare den frie prisfastsettelsen dersom det offentlige engasjement økes vesentlig. NTF bør derfor være en pådriver for å få opprettet en prisportal med prisopplysning på tannhelsetjenester og forbrukerveiledning for pasientene. Det vil være et nyttig verktøy for å synliggjøre overfor myndighetene at vi forstår at fri prisfastsettelse også innebærer konkurranse på pris. Vi bør også ha som mål å få til en bedre fordeling av tunge, offentlige oppgaver mellom sektorene, bedre stabiliteten på tannlegedekningen i distriktene og bedre tannhelsetilbudet til de som trenger det mest. Alt dette må imidlertid ses i sammenheng med de bebudede endringer fra regjeringen.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Som tillitsvalgt er jeg engasjert i hele arbeidsprogrammet. De fleste av punktene griper inn i hverandre.

Arbeidsprogrammet er representantskapets oppdrag til hovedstyret, og jeg vil jobbe for å oppfylle det på best mulig måte.

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Jeg har etter hvert lang erfaring fra foreningsarbeid både lokalt og sentralt. Derfor har jeg god kjennskap til hvordan foreningen fungerer og mye kunnskap om de aktuelle sakene. Jeg mener også at jeg har vilje og evne til å bidra til at NTF kommer frem til gode og omforente standpunkt som kan spilles inn til myndighetene når premissene for fremtidens tannhelsepolitikk skal legges.

Hildur Cecilie Søhoel

(Gjenvalg)

Alder: 53 år

Utdanning: Bioingeniør Bergen 1979, cand. odont. Bergen 1985, videreutdanning Kvalitetsutvikling for Helsetjenesten 1999.

Praksis: Div. offentlige vikariater i Hordaland 1985–86, privat praksis 1986, stipendiat Biokjemisk institutt og privat praksis deltid 1988–91, distriktstannlege/overtannlege/klinikksjef Hardanger og Bergen 1993–2003, avdelingstannlege Universitetet i Bergen 2004–07, konstituert klinikksjef Universitetet i Bergen 2007. Klinikksjef UiB 2008-.

Foreningsvirksomhet: Kasserer og leder OTL Hordaland 1994–99, sekretær Bergen TF 1999–2002, viseformann Bergen TF 2005–06, formann Bergen TF 2006–07, medlem NTFs hovedstyre 2006-.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Finansiering av tannhelsetjenester er svært aktuelt for tiden også i de politiske miljøer. NTFs medlemmer ser de pasientene som man ønsker å gi økt finansiell støtte. Dette er det ønskelig å få til uten å bygge ned den suksesshistorien som privat sektor i tannhelsetjenesten er blitt. NTFs utfordring er å troverdig få formidlet hvor mye god tannhelsetjeneste våre pasienter får for pengene i denne modellen, som er svært kostnadseffektiv. Vi må evne å formidle hva som er fordelen ved måten tannhelsetjenesten drives i forhold til generell helse. Vi følger pasientene gjennom hele behandlingsforløpet. Generell helse er ofte preget av at pasienten må gjennom et stort system, der de i liten grad ser igjen sin behandler. Vi er «billige» fordi modellen er enkel. Det er høy kvalitet på utstyr og kompetanse/etterutdanning, fordi praksisene kan drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Dette må NTF jobbe for å beholde, samtidig som vi må bidra til at de pasientene vi ser trenger å få økonomisk støtte til å opprettholde god tannhelse, får dette. NTFs utfordring er å få til begge deler. Jeg tror det er mulig. Men vi må bidra til kunnskap om hvem som må få bedret sin finansiering, og vi må være troverdige i vår argumentasjon.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Finansiering av spesialistutdanningen er ennå ikke på plass, så her må NTF fortsatt bidra. Heldigvis er det mye godt utredningsarbeid på gang her. Oppbygging av kompetansesentre er også i bevegelse. Her må NTF være med å sikre en god utvikling.

Obligatorisk etterutdanning er en viktig utvikling NTF må jobbe videre med.

Pasientnær forskning; her er NTF allerede sterkt inne og det må vi fortsatt være. Uten ordentlig finansiering vil dette bare bli fine ord.

Dessuten mener jeg at det er viktig at arbeidet med å få et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor videreføres. For meg er det viktig at pasientene kan være hos «sin egen tannlege» også når det offentlige skal inn med finansiering.

Finansiering av tannheletjenester vil selvsagt være en stor sak også de neste årene.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Jeg ønsker spesielt å engasjere meg i disse sakene:

– bedre økonomiske vilkår for spesialistutdanningen

– kompetansesenteroppbyggingen

– pasientnær forskning

– finansiering av tannhelsetjenester

– obligatorisk etterutdanning

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Jeg har jo mitt ståsted fra undervisningsinstitusjonene nå, men har en allsidig erfaringsbakgrunn fra flere sektorer. Dette mener jeg kan være min styrke for arbeidet i hovedstyret. Dermed kan jeg bidra til en bredde når hovedstyret har sine diskusjoner.

Etter hvert har jeg to hovedstyreperioder bak meg. En blanding av erfaring og nytenkning vil være nyttig.

Linda Mortensen Hove

(Gjenvalg)

Alder: 37 år

Utdanning: Cand. odont. Bergen 1997.

Praksis: Offentlig ansatt/distriktstannlege i Lakselv 1997–98, Sør-Varanger (Kirkenes og Bjørnevatn) 1998–2001, Alta 2001-, ekstern praksisveileder UiT 2007-.

Foreningsvirksomhet: Varamedlem Finnmark OTL 1997–98, styremedlem Finnmark OTL 1998–2001, kurskontakt Finnmark TF 2001-, leder Finnmark TF 2001–04, nestleder Finnmark TF 2004–06, styremedlem hovedstyret 2008–9.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Hovedstyrets arbeid med tannhelsemeldingen var så godt som sluttført da forrige hovedstyre ble valgt. Arbeidet ble videreført, og for NTF var det viktig å virke troverdig og ikke vinglete i synspunktene. Tannhelsemeldingen ble ferdigbehandlet og NTF var godt fornøyd med utfallet. Valgår bringer visjoner og løfter fra de politiske partier. Flere partier hadde i valgkampen større ambisjoner i forhold til tannhelse enn hva som fremgikk av tannhelsemeldingen. Hvor mange av valgløftene og partiprogrammenes ambisiøse satsing som resulterer i konkrete tiltak, gjenstår ennå å se.

Regjeringen har i alle fall bebudet en tannhelsereform. I denne sammenheng har NTF mulighet for å påvirke fordelingen av nye offentlige midler til tannhelse. NTF må være med å sikre at disse midlene i størst mulig grad kommer de rette pasientene til gode. Alternativet er mer universelle ordninger. Utfordringen blir å påvirke fordelingen av nye offentlige midler, slik at det blir til beste for både pasienter og tannleger. I denne sammenhengen er det også viktig at vi ikke glemmer at vi innehar et sosialt ansvar som tannleger. Ansvaret for svake pasientgrupper bør fordeles bedre mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste. Vi ønsker å opprettholde et fritt tannlegemarked, og da må markedet også fungere tilfredsstillende for disse pasientene.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Den største utfordringen for NTF er arbeidet mot ny tannhelsereform. Vi må vurdere vår trygdepolicy i lys av endret politisk vilje til mer offentlig finansiert tannbehandling. Skal vi fortsatt satse på dem som trenger det mest og er det mulig på en hensiktsmessig måte? NTF har i strategisk plan et mål om en god oral helse i hele befolkningen. I forbindelse med politikernes utarbeiding av ny tannhelsereform, kan vi nettopp bidra til dette viktige arbeidet. Rus-, psykriatri- og sosialhjelpspasientene har i dag rett til finansiert tannbehandling, men tilbudene er for dårlig koordinerte og pasientene faller fort ut av systemer og inn i nye. Disse pasientgruppene må få koordinerte tjenester, hvor de slipper å bytte behandler og etat for å få viderført behandlingen uavhengig av hvor de befinner seg i støttehjelpsapparatet.

Dersom obligatorisk etterutdanning vedtas, må NTF med sine tillitsvalgte i UTV jobbe for at de offentlige tannlegene kan oppnå tilstrekkelig antall timer finansiert av arbeidsgiver. Videre må det stimuleres til samarbeid mellom lokalforeningene og fylkestannlegene, slik at kurstilbudet lokalt blir best mulig. I tillegg er det viktig å sikre at TSE- kursene også i fremtiden videreutvikles og tilbys alle lokalforeninger etter bestemt rulleringsavtale.

NTF har satt i gang et omfattende arbeid med IKT-satsing i tannhelsetjenesten hvor elektronisk pasientjournal, sikkerhet og muligheter for elekronisk kommunikasjon med omverden er noen av satsingsområdene. NTF skal være med å sikre tannlegene journalsystemer som tilfredsstiller vårt behov for brukervennlighet og krav til sikkerhet slik at flere datateknologiske hjelpemidler kan benyttes i tannhelstjenesten. Vi ønsker på sikker måte å kunne kommunisere med omverden i form av for eksempel SMS-varslinger, henvisninger, innsending av oppgjør til HELFO, e-resepter med mer.

NTF må være med å stimulere til fortsatt fokus på praksisnær klinisk forskning.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Offentlig finansiert tannbehandling, NTFs fremtidige trygdepolicy og etter- og videreutdanning for tannleger

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Etter å ha vært med i hovedstyret i to år, er jeg usikker på hvor mye jeg konkret kan påvirke politikken og beslutningsprosessene i NTF. Skal jeg likevel trekke frem noe, er det en fordel at hovedstyret består av medlemmer med ulik bakgrunn og tilnærming til problemstillingene. Fra min hverdag som offentlig tannlege i Finnmark og ekstern klinisk veileder ved UiT, har jeg i allefall andre erfaringer og synspunkter enn mange andre sentrale tillitsvalgte.

Arnt Einar Andersen

(Gjenvalg)

Alder: 40 år

Utdanning: Cand. odont. Bergen 1995.

Praksis: Privat praksis Trondheim 1995-.

Foreningsvirksomhet: Vaktkoordinator Sør-Trøndelag TF 1996–98, vara informasjonssekretær Sør-Trøndelag TF 1997–99, styremedlem Praksiseierforeningen 2004–2007, nestleder Sør-Trøndelag TF 2005-, medlem Sentralt næringsutvalg 2006–07, varamedlem NTFs hovedstyre 2006–07, medlem NTFs hovedstyre 2008-.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Tannlegeforeningen har god oppslutning blant medlemmene. Deltakelsen i foreningens organer er derimot varierende. Det er behov for å støtte og stimulere lokalforeningene slik at oppslutningen om foreningsarbeidet øker. Gjennom dette vil kunnskap om etikk, fag, kolleger og organisasjon øke i hele yrkesgruppen. Det vil igjen gi bedre rekrutteringsgrunnlag til de sentrale oppgavene i fremtiden.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Norge har nettopp gjennomført stortingsvalg. Tannhelse har i denne valgkampen fått mer oppmerksomhet enn tidligere. Mediene har rettet oppmerksomheten mot tannhelse og finansieringen av denne. Mediene har imidlertid ikke alene satt tannhelse på dagsorden. Partienes landsmøter var også preget av samme tema denne våren. Jeg konstaterer derfor at den samlete oppmerksomhet og vilje til endringer kan lede til en tannhelsereform. Dette vil påvirke organisering, finansiering og oppgaver i både offentlig og privat sektor.

Tannlegeforeningen må i dette arbeidet oppfattes som en premissleverandør for politikere og departement. Det kan vi bli om vi er kompetente, samarbeidsvillige og opptatt av de politiske problemstilingene. Vi må søke løsninger som er til det beste for både tannleger og pasienter. Pasientene må få ordninger som er målrettet og samfunnsøkonomisk fornuftige. For tannlegene må vi søke ordninger som sikrer tjenesten god og sikker finansiering og rom for utvikling. Samtidig må vi unngå mer byråkrati og administrasjon. Vi må benytte anledningen til å finne løsninger som letter våre administrative oppgaver. Om sektorene holdes samlet og forenes om felles mål vil vi ha størst påvirkningskraft overfor myndighetene. Derfor er godt samarbeid med forståelse på tvers av sektorene en viktig oppgave for tannlegeforeningen. Sammen kan vi best bidra til en endring av rammevilkårene til det beste for alle.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Når det gjelder områder i arbeidsprogrammet som jeg spesielt vil engasjere meg i vil jeg gjenta det jeg skrev før forrige valg. Kjerneaktiviteten til fagforeningen bør være arbeids- og driftsbetingelser. For å gjøre disse bedre må vi engasjere oss i hele arbeidsprogrammet med blant annet kompetanse- og kvalitetsutvikling, etikk og politiske spørsmål, lønnskamp og driftsvilkår. Alt henger tett sammen. Jeg opplever det som et fantastisk privilegium å jobbe som tannlege. For å opprettholde arbeidsglede må vi oppleve hverdagen som trygg og utviklende, og betingelsene må være gode. Dette vil jeg bidra til.

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Jeg har erfaring som praksiseier, arbeidsgiver og leder. Dette sammen med erfaringer fra lokale og sentrale verv har jeg skaffet meg en samlet kompetanse om – og forståelse for – privat og offentlig tannhelsetjeneste. Dette ser jeg kommer til nytte for å identifisere problemstilinger, finne løsninger på problemene og bidra til gode prosesser.

Bernt Vidar Vagle

(Ny)

Alder: 45 år

Utdanning: Cand. odont. Bergen 1989

Praksis: Offentlig ansatt i Sandnes 1989–1994. Privat praksis Sandnes 1989-

Foreningsvirksomhet: I Rogaland tannlegeforening: Kursreferent 1991–1993, informasjonssekretær 1994–1996, kurskontakt 1997–2000, leder av RTFs fagnevnd 2001–2004 og leder RTF 2004–2006,Varamedlem NTFs hovedstyre 2007–2009.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– De størtste utfordringene vil være i forhold til oppfølging av St.meld 35; tilgjengelighet av tannlegetjenester, kompetanseutvikling innefor vårt fagfelt og virkemidler som bidrar til sosial utjevning. Det er økende politisk vilje til å utvide trygderettighetene hos tannlegen, og en ny tannhelselov er underveis. Dette vil stille krav til NTF omå være en ansvarlig organisasjon som får gehør for sitt syn. Utvikling av og tilknytting til Norsk helsenett samt krav om obligatorisk etterutdannelse vil også bli en utfordring for tannlegeforeningen i tiden som kommer.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Utviklingen av regionale kompetansesentre er svært viktig for å stimulere til en bedre geografisk spredning av tannleger. Gjennom dette vil vi også få en kompetanseutvikling ikke bare ved universitetene. NTF bør prioritere arbeidet med å få på plass en desentralisert spesialistutdanning i tilknytning til opprettede kompetansesentre. Da vil flere tannleger få mulighet til å spesialisere seg i nærheten av der de bor. Videre bør NTF argumentere for en trygdemodell som gir støtte til de gruppene som trenger det mest. Dette midlet vil være best egnet til å gi en sosial utjevning av tannlegetjenester. NTF må også synliggjøre seg som en organisasjon som gir noe tilbake til sine medlemmer i form av gode faglige kurs og medlemsrådgivning.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Primært ønsker jeg å jobbe for gode arbeids- og driftsbetingelser innenfor privat sektor. Vi skal argumentere for en tannhelsepolitikk som sikrer gode vilkår for oss som yrkesutøvere. I denne prosessen må det vises samfunnsansvar og evne til å løse oppgaver. Jeg vil jobbe for at vi som stand skal ha et fortsatt godt omdømme i befolkningen. Videre ønsker jeg å arbeide for gode og mer rettferdige finansieringsordninger som sikrer befolkningen muligheter i et fritt tannlegemarked.

Høy prioritet har også utvikling av regionale kompetansesentre der desentralisert spesialistutdanning har en plass, samt å sikre gode økonomiske vilkår for spesialistkandidater. Obligatorisk etterutdannelse for NTFs medlemmer bør etter mitt skjønn være et foreningsmål.

Jeg ønsker også å engasjere meg for tilknytning til et elektronisk samhandlingsnett for tannhelsetjenesten som gir mulighet for sikker kommunikasjon med øvrige helsetjenester.

– Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Jeg har vært engasjert og aktiv i Rogaland tannlegeforening gjennom flere år med mange ulike verv, blant annet tre år som leder (2004–2006). Som leder var jeg opptatt av å inkludere de offentlige medlemmene og fange opp utfordringer i Den offentlige tannhelsetjenesten.

Jeg har egne meninger, men ønsker også å være fleksibel i forhold til hvilke saker vi skal jobbe med.

Jeg har et stort faglig engasjement og en variert klinisk hverdag innenfor mange fagområder.

Jeg er en pålitelig og omgjengelig person som jobber godt med de fleste, og vil kunne bidra til et fortsatt godt sammarbeidsmiljø i hovedstyret.

Jan Theien

(Leder av Sentralt forhandlingsutvalg, automatisk medlem av NTFs hovestyre. Gjenvalgt)

Alder: 59 år

Utdanning: Cand. odont. Bergen 1975

Praksis: Offentlig ansatt/distriktstannlege Vittangi (Norrbotten Län) 1975–77, Sandnessjøen 1977–78, Flå i Hallingdal 1978–80, Mo i Rana 1980–83, Stamsund 1983–86, Kabelvåg , 1987–88, Vik i Hole 1988–92, Mo i Rana 1993–96, Asker 1996-.

Foreningsvirksomhet: Leder UTV-Akershus 2002-, nestleder Sentralt forhandlingsutvalg 2004–07, leder Sentralt forhandlingsutvalg 2007-, varamedlem NTFs hovedstyre 2004–07, medlem NTFs hovedstyre 2007-.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Politikerne har gjennom sine partiprogram signalisert en offentlig satsing på framtidens tannhelse. Vi kan stå overfor en ny tannhelsereform. Hvor omfattende gjenstår å se.

En viktig utfordring for NTF blir å bidra til at det blir en rettferdig fordeling av midlene, slik at man når de som trenger det mest, samtidig som man bevarer (og kanskje forbedrer) strukturen i dagens private og offentlige tannhelsetjeneste. Jo mer midler som legges på bordet jo større kan kravet til grader av kontroll bli, det blir ikke uvesentlig hvordan og vi må være forberedt innad i foreningen.

Det er lov å håpe og tro at myndighetene mener alvor når de ønsker mer penger til tannhelse.

Vi skal kanskje være like opptatt av at det kommer penger som av hvordan (trygd eller grupper) og at det varer.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Kan NTF bidra til at man får et mer sosialt rettferdig og likeverdig tannhelsetilbud uavhengig av hvor i landet man bor vil jeg være stolt av foreningen. Tilgjengelighet til tjenester blir like viktig som prisen på tjenestene. En bedre geografisk spredning av tannleger og spesialister, tilsier bedre tilretteleggelse fra det offentlige, noe vi må påvirke både sentralt og lokalt.

Det vil være behov for en styrket offentlig sektor også i fremtiden

Å arbeide i distriktene er faglig utfordrende og det må også gjøres økonomisk interessant.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Mine oppgaver som leder av Sentralt forhandlingsutvalg er lønns og arbeidsforhold innenfor «offentlig sektor» eller riktigere; tariffbundne virksomheter. Vi må sikre et godt skolert tillitsvalgtapparat som kan møte de utfordringene vi stilles overfor, lokalt og sentralt for å sikre en konkurransedyktig lønnspolitikk og god rekruttering til alle offentlige stillinger. NTF har her en viktig oppgave også overfor arbeidsgiver, KS, fylkestannlegene og universitetene for å påvirke til en aktiv tannhelsepolitisk rolle.

– Hva vil du eller si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Vi er så heldige å ha en samlet tannlegeforening i Norge, det er en stor fordel, men ingen selvfølge. Vi har alle et ansvar for å bidra til dette også i fremtiden uten at særinteresser får dominere. Selv om vi kan være uenige i sak er det viktig å være åpen for den annens argumenter for deretter å komme fram til en enighet som gagner foreningen.

Deri ligger å være tillitsvalgt.

NTF er både en profesjons- og en fagforening. Via Akademikerne inngår vi

Carl-Henrik Gullaksen

(Leder av Sentralt næringsutvalg, automatisk medlem av NTFs hovedstyre. Ny)

Alder: 46 år

Utdanning: Cand.odont. Oslo 1991

Praksis: Tannlegeoffiser fra 1991–1993. Instruktør ved avd for protetikk og bittfunksjon UIO 1991–1992

Privat praksis fra 1991-

Foreningsvirksomhet: Etablerte Praksiseierforeningen (PeF) i 2002 og var styremedlem frem til september 2009. Styremedlem i OTF fra 2007-, leder for utvalg for privatsektor.

Leder for Oslo Tannlegeforening (OTF) 2008–2010. Leder for Sentralt næringsutvalg (SNU) fra 2010.

– Hva ser du som den eller de største utfordringen(e) for Tannlegeforeningen i tiden fremover?

– Det ligger i kjølvannet av de ulike uttalelser i forkant og etterkant av stortingsvalget rundt planleggingen av en tannhelsereform. Hvordan denne utformes er helt avhengig av vår tilstedeværelse i prosessen og vår evne til å kommunisere tydelig hva befolkningen egentlig trenger sett fra tannlegers øyne. Vår utfordring ligger i å forklare at tannbehandling faktisk ikke er dyrt for de fleste av oss. Det kan være dyrt for de som allerede har lite, har svekket helse eller av en annen grunn står i en livssituasjon som ikke er inntektsbringende. I dette ligger det at vi må arbeide aktivt for å skape en konstruktiv dialog med myndighetene slik at de retter fokus på det som tjener vår sak og hjelper de av våre pasienter som trenger det mest. Vi må styrke vilkår for privat tannlegenæring, samt tilrettelegge for samarbeid med offentlige institusjoner/ klinikker. I dette ligger det en oppfordring til samhandling i bruk av ressurser og økt lønnsomhet i så vel offentlig som privat sektor.

– Hvilke(n) oppgave(r) mener du NTF bør prioritere i kommende toårsperiode?

– Vi må rette fokus på og være pådriver i de politiske prosesser som er nevnt ovenfor, slik at vi får gjennomslag og oppnår ønsket resultat for tannlegestanden. For å få til dette må vi være en samlet forening som i størst mulig grad evnerå løse felles oppgaver slik at vi har tyngde, mål, retning og makt. Vi må jobbe med å skape oss en posisjon som gir bedre forhandlingsstyrke. Noe av forutsetningen for dette er at vi er tydelige i vårt verdigrunnlag, synlige i samfunnsdebatter, aktivt kommuniserer våre holdninger og forklarer årsakssammenhenger i de forhold hvor befolkningen og mediene har uheldige oppfatninger. Dette dreier seg i all enkelhet om prisbildet hos tannlegen, trygdespørsmål og rettigheter, herunder fordeling av økonomiske goder mellom sosiale grupperinger.

Et annet sentralt spørsmål er etableringen og organiseringen av en eventuell obligatorisk etterutdanning. Dette er et område som vil være med på å øke anselsen til tannlegestanden og medlemsskapet i NTF.

– Hvilket område i NTFs arbeidsprogram vil du spesielt engasjere deg i?

– Mitt engasjement berører hele arbeidsprogrammet, men mitt hovedfokus vil først og fremst handle om organisering og driftsvilkår for privatpraktiserende. I dette ligger detå styrke rammebetingelser for næringsdrivende.

–- Hva vil du ellers si at du har å tilføre NTFs hovedstyre, som er spesielt for deg og ditt kandidatur?

– Jeg har hele mitt yrkesaktive liv drevet privat praksis og kjenner dermed godt til utfordringene i privat sektor. I 2002 tok jeg derfor initiativ til å starte Praksiseierforeningen. Dette med tanke på å styrke privatpraktiserendes interesser og skape et forum for næringsdrivende tannleger i Norge. Forutsigbare og gode rammevilkår for næringen er et arbeid som engasjerer meg og jeg ser frem til å ta fatt på utfordringene å ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte.

Ellen BeateDyvi