Åpne kanaler?

Galteland og medarbeidere presenterte i Tidende nr. 4 i år et dramatisk kasus der en nekrotiserende fasciitt med opphav i en periapikal abscess førte til en livstruende tilstand og senere et stort sequele. Dag Ørstavik uttrykker i et innlegg i Tidende nr. 11 en viss bekymring over at mange kolleger etter å ha lest nevnte presentasjon nå lar rotkanalene stå åpne mellom seansene for å unngå slike komplikasjoner. Han poengterer at en åpen rotkanal kan bidra til å slippe aggressive bakterier inn i vevet, og forfekter tett toppfylling i «praktisk talt alle kasus».

Nekrotiserende fasciitt er å anse som en sjelden tilstand. Haukeland universitetssykehus behandler mellom ti og tjue tilfeller på årsbasis. Av disse er det svært få som har odontogent utgangspunkt, selv om det av og til forekommer, også hos i utgangspunktet helt friske personer.

Ørstavik advarer i sitt innlegg mot å fravike veletablerte behandlingsrutiner på grunn av et ekstremtilfelle. Sett i forhold til det store antall endodontiske infeksjoner norske tannleger behandler daglig og med godt resultat slutter vi oss fullt og helt til dette. I de tilfeller det foreligger en abscess, noe som klart er tilfelle ved pussflod ut av kanalen, finnes det imidlertid allmenngyldige infeksjonsmedisinske prinsipper som tilsier at puss skal evakueres hvis mulig, og puss skal følgelig aldri stenges inne. Når puss evakuerer er diskusjonen om at evakueringsveien, det være seg rotkanaler, fistler eller incisjoner, også kan være en inngangsport for mikrober irrelevant. (Når pussfloden er stanset kan dette være et moment.) Dersom man legger en tett toppfylling over en pussfylt kanal eller ved en periapikal abscess bør man i så fall sørge for at pusset kan evakuere en annen vei, for eksempel gjennom en incisjon med dren (Figur 1).