Mer allergi

Allergier som rhinitt (høysnue) og astma har vist en foruroligende økning i de deler av verden hvor hygienen er god, sa professor Per Brandtzæg i sitt foredrag på Landsmøtet. En mulig årsak til dette er at immunsystemet kommer i ubalanse på grunn av for liten stimulering av regulatoriske T-celler. Moderne livsstil og mangel på mikrobiologisk stimulering kan påvirke immunsystemet vårt ugunstig. Det er særlig tarmens stedegne bakterier som stimulerer regulatoriske T-celler (se figur), og flere nyere funn tyder på at endringer både i miljøet og tarmfloraen kan forklare økningen av allergi. Keisersnitt fremfor vaginal fødsel utsetter barnets møte med bakterier, noe som er ugunstig med tanke på å utvikle allergi. Diende barn har redusert risiko for å utvikle atopi sammenlignet med barn som ikke dier. Atopi er nå definert som «en individuell eller familiær tendens til å produsere IgE-antistoffer som respons på lave doser av allergener, vanligvis proteiner, og til å utvikle typiske symptomer som astma, rhinokonjunktivitt eller eksematøs dermatitt». En måte å redusere allergirisikoen på er å være kontinuerlig eksponert til allergener. I så måte er det en fordel å begynne med fast føde tidlig i livet, sa Brandtzæg. Men, har man utviklet allergi, er den beste behandlingen å unngå eksponering mest mulig.