Norsk skole mangler ambisjoner

Norsk skole ligger på toppen når det gjelder trivsel og selvtillit hos elevene. Lærertettheten er 40–50 prosent høyere enn gjennomsnittet for OECD og det er generelt høy ressursbruk på skolen i kommunene, sa Clemet til de fremmøtte på Lillestrøm lørdag morgen. Det satses også store ressurser på høyere utdanning her i landet, det er god tilgang til utdanning og nordmenn har et høyt utdanningsnivå.

– Men norsk skole forsterker sosiale forskjeller, fordi det i for stor grad er avhengig av foreldrenes innsats hvordan det går med den enkelte elev. Prinsippet om ansvar for egen læring er trukket for langt i norsk skole og den er også preget av en vente og se-holdning. Det går seg nok til, bare vi venter litt, er et gjennomgangstema i norsk skole. Men det er ikke sånn. Skolen skulle etter min mening hatt mye mer ambisjoner på elevenes vegne, og søkt å hente ut det beste i hver elev med sikte på å la hver enkelt nå sitt toppnivå. Dette skjer ikke i den norske enhetsskolen.

– Jeg tror noe av årsakene til at kunnskapsnivået i den norske skolen synker er at læreren er blitt en veileder mer enn en underviser, mens elevene tar ansvar for egen læring. Undervisningen er ikke undervisning lenger, men er blitt aktivitet og underholdning. Det er for lite tidlig trening på grunnleggende ferdigheter i den norske skolen. Læreplanene har uklare mål. Lærerkompetansen er svak, og vi har sviktende lærerautoritet.

– Undersøkelser viser likevel at norske foreldre i høy grad er tilfreds med skolen. Og norske elever er gode i enkelte fag, som engelsk muntlig og kunst og kultur. Og de har gode demokratikunnskaper. Det med engelsk muntlig tror jeg for øvrig ikke nødvendigvis skyldes skolen, men at vi eksponeres så mye som vi gjør, og at vi for eksempel ikke dubber filmer her til lands, sa Clemet.

– Det er veldig mange elever med svake faglige ferdigheter og det er store forskjeller mellom elevene. Mange har svak progresjon i videregående skole og det er mye frafall. Det er mye bråk og uro og mye sløsing med tid. Skolen har svake læringsstrategier og for lite tilpasset opplæring, sa den tidligere utdanningsministeren som var den første til å innføre karakterkrav ved inntak til lærerutdanning her i landet.

– Vi satte krav om karakteren tre i norsk og matematikk, men egentlig burde kravet vært fem. Problemet er bare at da hadde ingen søkt, sa Clemet, som likevel uttrykte glede over at andre politiske partier som tidligere har vært imot opptakskrav til lærerutdanningen nå også er kommet dit.