Skatteetaten snur

Skattedirektoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt vederlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte eller utdeling i stedet for lønn eller arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt. Med dette snur skatteetaten i synet på lønnsbeskatning av eiere i aksjeselskap.

Skattedirektoratet har hatt stort fokus på selskaper der eiere ikke tar ut lønn som står i et rimelig forhold til arbeidsinnsatsen. Aksjonærmodellen gir eiere en mulighet til å utsette beskatningen av overskuddet i virksomheten. Utsettelsen kan skje ved at overskuddet ikke utbetales som utbytte før på et senere tidspunkt, eller ved at man bygger opp kapital i virksomheten med tanke på senere drift og investeringer.

Eiere som har kapitalinntekter og lønnsinntekter fra andre virksomheter som dekker levekostnader, kan også motiveres av et ønske om å spare arbeidsgiveravgift og lønnsbeskatning.

Skatteetaten har ment at eier som også er aktiv virksomhetsutøver, må ta ut markedslønn fortløpende. Hjemmelsgrunnlaget som skatteetaten har vist til er skattelovens § 13–1 om interessefellesskap. Bestemmelsen gir myndighetene rett til å fastsette inntekten ved skjønn dersom inntekten er redusert som følge av interessefellesskap.

Mange, også tannleger, protesterte på skatteetatens strenge praksis blant annet fordi dette gjorde det vanskelig å bygge tilstrekkelig egenkapital for investeringer senere. Skattedirektoratet har i uttalelse av 24. mars 2009 klargjort hvordan rettsreglene på dette området skal forstås. Skatteetaten har snudd i saken og sier at det skal være stor grad av valgfrihet for eiere om de vil ta ut arbeidsvederlag.

På bakgrunn av uttalelse fra finansministeren og forarbeidene til skatteloven, finner Skattedirektoratet at tilsidesettelse ved bruk av skatteloven § 13–1, i sammenheng med de ordinære beskatningsregler for arbeidsinntekt, normalt likevel ikke skal anvendes for aksjeeiere og deltakere som er aktive i egne selskaper for å fastsette økt arbeidsinntekt.

Det kan i visse tilfeller være grunnlag for omklassifisering, for eksempel der en eier med liten eller ingen arbeidsinnsats i selskapet får utbetalt en betydelig godtgjørelse for arbeid, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven.

Det vil fortsatt også være aktuelt med omklassifisering fra vederlag for aksjer til lønn der det i realiteten er snakk om forskuddsbetalt arbeidsvederlag (earn out). Typisk i tilfeller der tidligere eier forplikter seg til fortsatt å utføre arbeid for ny eier av virksomheten.