Mini-implants in orthodontics; Innovative anchorage concepts

Hensikten med denne boken er å beskrive bruken av såkalte temporære (skrus ut etter bruk) forankringsskruer (TAD=temporary anchorage devices) eller miniskruer/mini-implantater under kjeveortopedisk behandling. I følge forfatterne finnes det nå vel 30 systemer på markedet og flere kommer til nesten daglig. En skrue er altså ikke lenger bare en skrue.

Målgruppen for boken er spesialister eller kandidater i kjeveortopedi og til en viss grad oralkirurger. Boken er lett utvidet i forhold til den tyske utgaven, Mini-Implantate in der Kieferorthopädie, men med flere medforfattere; enkelte med aka­de­mis­ke stillinger, muligens for å gi boken større tyngde og troverdighet.

Særlig lesverdig er det sarkastiske forordet av den munnrappe professor Lysle E. Johnston fra Michigan, USA, min helt klare favoritt og mitt forbilde innen kjeveortopedien, om innovasjoner i kjeveortopedisk behandlingsteknikk og mangelen på vitenskapelig dokumentasjon: «Traditionally, the appliance comes first; the biological justification, if any, comes later and only in sufficient doses to «sell» the appliance. In contemporary orthodontics, a classical example would be the claims that a clever piece of plastic or a given bracket-archwire combination can speak the language of the osteoclast, and osteoblast and thereby permit treatment effects that the literature argues are impossible.» En treffende karakteristikk.

Den pensjonerte professoren skynder seg imidlertid å lovprise miniskruene fordi man endelig kan plassere tennene der operatøren øns­ker dem, og ikke hvor apparatet bestemmer. Det kan han kanskje si med et visst vitenskapelig belegg, fordi litteraturen om miniskruer og mini-implantater øker jevnt og trutt. Et søk på PubMed ga nesten 150 treff, hvorav de fleste er pub­li­sert etter 2004. Imidlertid skal vi ikke kimse av klinisk erfaring, og mye av bruken er knyttet til case reports. Miniskruene i titan representerer helt klart et stort fremskritt i kjeveortopedisk behandlingsteknikk (hvordan klarte vi oss egentlig uten?) og har kommet for å bli.

Bokens hovedredaktør, Björn Ludwig, er godt kjent blant nors­ke kjeveortopeder etter kurs i Oslo og invitasjoner til hans praksis i Moseldalen. Boken har karakter av lærebok, inneholder ­åtte kapitler med referanser, og er på vel 180 sider. Påfallende lite, 30 sider, er viet klinisk applikasjon av miniskruer sammenliknet med andre bøker, f.eks. boka «Applications of orthodontic mini-implants», anmeldt i NTFs Tidende 2008, nr. 3, side 197. Kapitlene omhandler forankring, ulike typer skruer (svært langt og omstendelig skrevet), metoder for å skru inn skruene og risikofaktorer, f.eks. er det ikke så farlig om man sneier bort i roten under skruingen. Sluttkapittelet «Outlook: The shape of things to come», tar opp en rekke kliniske problemstillinger, og er også spekket med overraskende mange litterære sitater fra Sofokles via Goethe til Kurt Vonnegut.

Som konklusjon kan man si at boken skiller seg fra amerikanskinspirerte bøker ved mer ord­rik tekst og mind­re vekt på kliniske tryllekunster; et kvalitetstrekk, særlig hvis man også tar med det litterære dannelsesaspektet. Kliniske bilder er mer sparsomme enn i andre bøker, men de finner man ellers i et stort antall i kliniske journaler og i fabrikantenes fargerike brosjyrer. Kvaliteten på bildene er god og slik vi forventer i kjeveortopediske presentasjoner. Man kaster ikke bort tiden ved å bla seg gjennom boken og lese ett og annet underveis.