Når livet går på tverke

Sykdom, utbrenthet, angst og depresjoner. Pasientklager eller konflikt med kolleger. Dødsfall i familien eller blant nære venner. Skilsmisse. Misbruk av rusmidler. Listen over tilstander og situasjoner vi som mennesker kan møte er lang, og de fleste av oss fortrenger at dette er noe som kan hende oss. Likevel, det hender. Noen ganger blir livet så vanskelig at det også påvirker jobben – vi har behov for hjelp og et støtteapparat. Ofte holder det med familie og venner, noen ganger trenger vi profesjonell hjelp, men av og til kan det også være godt og nyttig å ha en kollega å snakke med og søke råd hos.

Arbeidet med å etablere en kollegahjelpsordning i foreningen ble satt i gang etter at det var rapportert om tannleger som etter forskjellige typer problemer, hadde gått inn i dype depresjoner, som i noen tilfeller hadde endt med selvmord. Hensikten med ordningen, som kom i gang i 1998, er å hjelpe kolleger som har problemer, ut av uføret – ikke som terapeut, men gjennom samtaler, råd og veiledning. En kollega som ønsker bistand, kan selv ta kontakt, men kollegahjelperen kan også kontakte en kollega etter henvendelser fra andre som har registrert at vedkommende sliter. Ordningen er forankret i lokalforeningene, men kollegahjelperne skal ikke ha andre verv i foreningen, slik at de som trenger hjelp er sikret absolutt anonymitet. Det føres derfor ikke noen protokoller, og det lages ingen rapporter, men ordningen evalueres hvert år for at man skal få et summarisk inntrykk av hvordan den fungerer. Kollegahjelperne møtes dessuten hvert annet år på et seminar for å utveksle erfaringer og kvalifisere seg for oppgaven.

Tilbakemeldingene viser at antall henvendelser har økt jevnt i de ti årene ordningen har fungert: I 2008 hadde de hatt kontakt med 50 personer, 28 kvinner og 22 menn, og de var blitt avvist i bare to tilfeller. Ikke uventet var det Oslo som dominerte statistikken, og selv om de enkelte tilfeller kunne ha innslag av flere problemområder, så utgjorde samarbeidsproblemer med andre kolleger over halvparten av tilfellene. Og konklusjonen har hvert år vært at kollegahjelperne fyller en svært viktig funksjon i foreningen som en uformell sikkerhetsventil for kolleger som ofte er i en ensom arbeidssituasjon.

Tidende bringer med jevne mellomrom både retningslinjene for kollegahjelpsordningen og en helside hvor kontaktpersoner i ordningen er listet opp (se side 388 og 389), fortrinnsvis to fra hver lokalforening. Opplysningene ligger også på foreningens nettsted. Dersom det føles for «nært» å kontakte en kollegahjelper fra egen lokalforening, kan man kontakte en fra en annen forening. Det er dessuten mulig å få dagsopphold med hjelp og veiledning ved Ressurssenteret Villa Sana ved Modum Bad, som gir tilbud til leger, sykepleiere og tannleger som sliter med problemer i arbeidsliv, samliv eller fritid.