Takk!

Bildet av Apollonia på forsiden av dette nummeret av Tidende har vært brukt som forsidebilde én gang før; på Tidende nr. 1 i 1987. Da hadde jeg i august 1986 gått inn i et deltids engasjement som redaktør for ett år, og satte optimistisk i gang noe som den gang var en liten revolusjon: et bilde på forsiden av bladet.

Lite ante jeg den gang at redaksjonen kom til å bli min arbeidsplass i de neste 23 årene, og at det etter hvert skulle bli mange både Apolloniabilder og andre motiver på forsiden. Høsten 1987 vedtok nemlig representantskapet at Tidende skulle få både fast ansatt redaktør og redaksjonssekretær i full stilling, og i tillegg en redaksjonsmedarbeider i halv stilling. Dessuten skulle Fagpressens og Norsk Presseforbunds redaktørplakat, som gir redaktørene det fulle og hele ansvar for bladets innhold, være veiledende. Jeg tok utfordringen og fikk, sammen med dyktige medarbeidere, det privilegium det har vært å få være med og utvikle Tidende til et moderne tidsskrift. Den tekniske og teknologiske revolusjon som har skjedd i løpet av disse årene, har vært til god hjelp. Da jeg startet som redaktør, var jeg fornøyd med å overta en rød IBM kulehodemaskin med rettetast til skrivearbeidet. Hva som har skjedd siden, er det unødvendig å gå inn på, det kjenner alle til.For et tidsskrift betyr det blant annet at produksjonen er totalt endret, og at bladet selvfølgelig ser helt annerledes fargerikt og delikat ut. At redaksjonen etter hvert ble utvidet til fire personer har også hatt stor betydning for utviklingen av bladet. Men også leserne har deltatt: gjennom flere leserundersøkelser har de gitt redakjonen nyttige tilbakemeldinger på så vel innhold som form.

Å være redaktør i et fagtidsskrift er spennende, interessant, utfordrende og lærerikt. Man skal holde seg orientert og oppdatert om hva som skjer både innen faget, i fag- og helsepolitikken og i kollegenes hverdag. Hvert blad skal være så aktuelt som mulig og formidle stoffet til leserne på en slik måte at de har lyst til lese det. Å arbeide i en liten redaksjon betyr også at man, i tillegg til å administrere, som regel deltar i alle arbeidsoppgaver: skriver, fotograferer, redigerer, leser korrektur, bistår ved layout, har kontakt med trykkeriet og deltar på møter både i organisasjonen og utenfor. Man skal også overholde frister. Og hver utgivelse føles som en liten eksamen – det sitter mange kritiske lesere der ute. Men man får mulighet til å bruke absolutt alle sider av seg selv. Det er heller ikke alle forunt å få dokumentert sitt arbeid så tydelig og grundig.

Med bildet av tannlegenes skytshelgen på forsiden nok en gang, avslutter jeg med dette nummeret av Tidende min periode som redaktør og ansvarlig for 399 utgaver av bladet. Jeg føler meg privilegert som har fått lov til å arbeide med tidsskriftet, og jeg ønsker å takke både leserne og alle jeg har møtt og samarbeidet med i løpet av disse årene: forfattere av fagartikler, fagvurderere og andre bidragsytere, kolleger som velvillig har stilt opp eller kommet med innspill og tilbakemeldinger, tillitsvalgte, kolleger i fagpressen og samarbeidspartnere på design og trykkeri. En stor takk også til alle i sekretariatet, og ikke minst de gode medarbeiderne i redaksjonen. Samarbeidet har vært særdeles hyggelig og inspirerende. Tidende kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt, og jeg ønsker de nye redaktørene og de øvrige ansatte lykke til med arbeidet videre.